Mattheum 26
1 Et factum est: cum consummasset Iesus sermones hos omnes, dixit discipulis suis:
Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 Scitis quia post biduum Pascha fiet, et Filius hominis tradetur ut crucifigatur.
I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Tunc congregati sunt principes sacerdotum, et seniores populi in atrium principis sacerdotum, qui dicebatur Caiphas:
Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 et consilium fecerunt ut Iesum dolo tenerent, et occiderent.
og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 Dicebant autem: Non in die festo, ne forte tumultus fieret in populo.
Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 Cum autem Iesus esset in Bethania in domo Simonis leprosi,
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 accessit ad eum mulier habens alabastrum unguenti pretiosi, et effudit super caput ipsius recumbentis.
da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 Videntes autem discipuli, indignati sunt dicentes: Ut quid perditio haec?
Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 potuit enim istud venundari multo, et dari pauperibus.
Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 Sciens autem Iesus, ait illis: Quid molesti estis huic mulieri? opus enim bonum operata est in me.
Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 nam semper pauperes habebitis vobiscum: me autem non semper habebitis.
For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 Mittens enim haec unguentum hoc in corpus meum: ad sepeliendum me fecit.
For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Amen dico vobis, ubicumque praedicatum fuerit hoc evangelium in toto mundo, dicetur et quod haec fecit in memoriam eius.
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Tunc abiit unus de duodecim, qui dicebatur Iudas Iscariotes, ad principes sacerdotum:
Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 et ait illis: Quid vultis mihi dare, et ego vobis eum tradam? At illi constituerunt ei triginta argenteos.
og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 Et exinde quaerebat opportunitatem ut eum traderet.
Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 Prima autem die Azymorum accesserunt discipuli ad Iesum, dicentes: Ubi vis paremus tibi comedere Pascha?
Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 At Iesus dixit: Ite in civitatem ad quendam, et dicite ei: Magister dicit: Tempus meum prope est, apud te facio Pascha cum discipulis meis.
Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 Et fecerunt discipuli sicut constituit illis Iesus, et paraverunt Pascha.
Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 Vespere autem facto, discumbebat cum duodecim discipulis suis.
Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 Et edentibus illis, dixit: Amen dico vobis, quia unus vestrum me traditurus est.
Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 Et contristati valde, coeperunt singuli dicere: Numquid ego sum Domine?
Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 At ipse respondens, ait: Qui intingit mecum manum in paropside, hic me tradet.
Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 Filius quidem hominis vadit, sicut scriptum est de illo: vae autem homini illi, per quem Filius hominis tradetur: bonum erat ei, si natus non fuisset homo ille.
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 Respondens autem Iudas, qui tradidit eum, dixit: Numquid ego sum Rabbi? Ait illi: Tu dixisti.
Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 Coenantibus autem eis, accepit Iesus panem, et benedixit, ac fregit, deditque discipulis suis, et ait: Accipite, et comedite: hoc est corpus meum.
Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Et accipiens calicem gratias egit: et dedit illis, dicens: Bibite ex hoc omnes.
Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 Hic est enim sanguis meus novi testamenti, qui pro multis effundetur in remissionem peccatorum.
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
29 Dico autem vobis: non bibam amodo de hoc genimine vitis usque in diem illum, cum illud bibam vobiscum novum in regno Patris mei.
Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
30 Et hymno dicto, exierunt in Montem oliveti.
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Tunc dicit illis Iesus: Omnes vos scandalum patiemini in me, in ista nocte. Scriptum est enim: Percutiam pastorem, et dispergentur oves gregis.
Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
32 Postquam autem resurrexero, praecedam vos in Galilaeam.
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
33 Respondens autem Petrus, ait illi: Et si omnes scandalizati fuerint in te, ego numquam scandalizabor.
Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
34 Ait illi Iesus: Amen dico tibi, quia in hac nocte, antequam gallus cantet, ter me negabis.
Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
35 Ait illi Petrus: Etiamsi oportuerit me mori tecum, non te negabo. Similiter et omnes discipuli dixerunt.
Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
36 Tunc venit Iesus cum illis in villam, quae dicitur Gethsemani, et dixit discipulis suis: Sedete hic donec vadam illuc, et orem.
Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
37 Et assumpto Petro, et duobus filiis Zebedaei, coepit contristari et moestus esse.
Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
38 Tunc ait illis: Tristis est anima mea usque ad mortem: sustinete hic, et vigilate mecum.
Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39 Et progressus pusillum, procidit in faciem suam, orans, et dicens: Pater mi, si possibile est, transeat a me calix iste. verumtamen non sicut ego volo, sed sicut tu.
Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40 Et venit ad discipulos suos, et invenit eos dormientes, et dicit Petro: Sic non potuistis una hora vigilare mecum.
Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
41 Vigilate, et orate ut non intretis in tentationem. Spiritus quidem promptus est, caro autem infirma.
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42 Iterum secundo abiit, et oravit, dicens: Pater mi, si non potest hic calix transire nisi bibam illum, fiat voluntas tua.
Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43 Et venit iterum, et invenit eos dormientes: erant enim oculi eorum gravati.
Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
44 Et relictis illis, iterum abiit, et oravit tertio, eumdem sermonem dicens.
Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45 Tunc venit ad discipulos suos, et dicit illis: Dormite iam, et requiescite: ecce appropinquavit hora, et Filius hominis tradetur in manus peccatorum.
Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
46 Surgite eamus: ecce appropinquavit qui me tradet.
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
47 Adhuc eo loquente, ecce Iudas unus de duodecim venit, et cum eo turba multa cum gladiis, et fustibus, missi a principibus sacerdotum, et senioribus populi.
Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 Qui autem tradidit eum, dedit illis signum, dicens: Quemcumque osculatus fuero, ipse est, tenete eum.
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
49 Et confestim accedens ad Iesum, dixit: Ave Rabbi. Et osculatus est eum.
Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
50 Dixitque illi Iesus: Amice, ad quid venisti? Tunc accesserunt, et manus iniecerunt in Iesum, et tenuerunt eum.
Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
51 Et ecce unus ex his, qui erant cum Iesu, extendens manum, exemit gladium suum, et percutiens servum principis sacerdotum amputavit auriculam eius.
Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
52 Tunc ait illi Iesus: Converte gladium tuum in locum suum. omnes enim, qui acceperint gladium, gladio peribunt.
Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53 An putas, quia non possum rogare patrem meum, et exhibebit mihi modo plusquam duodecim legiones angelorum?
Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
54 Quomodo ergo implebuntur Scripturae, quia sic oportet fieri?
Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
55 In illa hora dixit Iesus turbis: Tamquam ad latronem existis cum gladiis, et fustibus comprehendere me: quotidie apud vos sedebam docens in templo, et non me tenuistis.
I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
56 Hoc autem totum factum est, ut adimplerentur Scripturae prophetarum. Tunc discipuli omnes, relicto eo, fugerunt.
Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
57 At illi tenentes Iesum, duxerunt ad Caipham principem sacerdotum, ubi Scribae et seniores convenerant.
Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
58 Petrus autem sequebatur eum a longe, usque in atrium principis sacerdotum. Et ingressus intro, sedebat cum ministris, ut videret finem.
Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
59 Principes autem sacerdotum, et omne concilium quaerebant falsum testimonium contra Iesum, ut eum morti traderent:
Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
60 et non invenerunt, cum multi falsi testes accessissent. Novissime autem venerunt duo falsi testes,
men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
61 et dixerunt: Hic dixit: Possum destruere templum Dei, et post triduum reaedificare illud.
Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
62 Et surgens princeps sacerdotum, ait illi: Nihil respondes ad ea, quae isti adversum te testificantur?
Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
63 Iesus autem tacebat. Et princeps sacerdotum ait illi: Adiuro te per Deum vivum, ut dicas nobis si tu es Christus filius Dei.
Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
64 Dicit illi Iesus: Tu dixisti. verumtamen dico vobis, amodo videbitis filium hominis sedentem a dextris virtutis Dei, et venientem in nubibus caeli.
Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
65 Tunc princeps sacerdotum scidit vestimenta sua, dicens: Blasphemavit: quid adhuc egemus testibus? ecce nunc audistis blasphemiam:
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
66 quid vobis videtur? At illi respondentes dixerunt: Reus est mortis.
Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
67 Tunc expuerunt in faciem eius, et colaphis eum ceciderunt, alii autem palmas in faciem eius dederunt,
Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
68 dicentes: Prophetiza nobis Christe, quis est qui te percussit?
og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
69 Petrus vero sedebat foris in atrio: et accessit ad eum una ancilla, dicens: Et tu cum Iesu Galilaeo eras.
Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70 At ille negavit coram omnibus, dicens: Nescio quid dicis.
Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
71 Exeunte autem illo ianuam, vidit eum alia ancilla, et ait his, qui erant ibi: Et hic erat cum Iesu Nazareno.
Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
72 Et iterum negavit cum iuramento: Quia non novi hominem.
Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
73 Et post pusillum accesserunt qui stabant, et dixerunt Petro: Vere et tu ex illis es: nam et loquela tua manifestum te facit.
Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
74 Tunc coepit detestari, et iurare quia non novisset hominem. Et continuo gallus cantavit.
Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
75 Et recordatus est Petrus verbi Iesu, quod dixerat: Prius quam gallus cantet, ter me negabis. Et egressus foras, flevit amare.
Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
