Mattheum 15
1 Tunc accesserunt ad eum ab Ierosolymis Scribae, et Pharisaei, dicentes:
Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
2 Quare discipuli tui transgrediuntur traditiones seniorum? non enim lavant manus suas cum panem manducant.
Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
3 Ipse autem respondens ait illis: Quare et vos transgredimini mandatum Dei propter traditionem vestram? Nam Deus dixit:
Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
4 Honora patrem, et matrem. et: Qui maledixerit patri, vel matri, morte moriatur.
For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
5 Vos autem dicitis: Quicumque dixerit patri, vel matri, Munus, quodcumque est ex me, tibi proderit:
men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
6 et non honorificabit patrem suum, aut matrem suam: et irritum fecistis mandatum Dei propter traditionem vestram.
Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
7 Hypocritae, bene prophetavit de vobis Isaias, dicens:
I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
8 Populus hic labiis me honorat: cor autem eorum longe est a me.
Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
9 Sine causa autem colunt me, docentes doctrinas, et mandata hominum.
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
10 Et convocatis ad se turbis, dixit eis: Audite, et intelligite.
Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
11 Non quod intrat in os, coinquinat hominem: sed quod procedit ex ore, hoc coinquinat hominem.
Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12 Tunc accedentes discipuli eius, dixerunt ei: Scis quia Pharisaei audito verbo hoc, scandalizati sunt?
Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
13 At ille respondens ait: Omnis plantatio, quam non plantavit Pater meus caelestis, eradicabitur.
Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
14 Sinite illos: caeci sunt, et duces caecorum. caecus autem si caeco ducatum praestet, ambo in foveam cadunt.
La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15 Respondens autem Petrus dixit ei: Edissere nobis parabolam istam.
Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
16 At ille dixit: Adhuc et vos sine intellectu estis?
Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
17 Non intelligitis quia omne, quod in os intrat, in ventrem vadit, et in secessum emittitur?
Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
18 Quae autem procedunt de ore, de corde exeunt, et ea coinquinant hominem:
Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19 de corde enim exeunt cogitationes malae, homicidia, adulteria, fornicationes, furta, falsa testimonia, blasphemiae.
For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
20 haec sunt, quae coinquinant hominem. Non lotis autem manibus manducare, non coinquinat hominem.
Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21 Et egressus inde Iesus secessit in partes Tyri, et Sidonis.
Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
22 Et ecce mulier Chananaea a finibus illis egressa clamavit, dicens ei: Miserere mei Domine fili David: filia mea male a daemonio vexatur.
Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
23 Qui non respondit ei verbum. Et accedentes discipuli eius rogabant eum dicentes: Dimitte eam: quia clamat post nos.
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
24 Ipse autem respondens ait: Non sum missus nisi ad oves, quae perierunt domus Israel.
Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25 At illa venit, et adoravit eum, dicens: Domine, adiuva me.
Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
26 Qui respondens ait: Non est bonum sumere panem filiorum, et mittere canibus.
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
27 At illa dixit: Etiam Domine: nam et catelli edunt de micis, quae cadunt de mensa dominorum suorum.
Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
28 Tunc respondens Iesus, ait illi: O mulier, magna est fides tua: fiat tibi sicut vis. Et sanata est filia eius ex illa hora.
Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
29 Et cum transisset inde Iesus, venit secus Mare Galilaeae: et ascendens in montem, sedebat ibi.
Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
30 Et accesserunt ad eum turbae multae, habentes secum mutos, caecos, claudos, debiles, et alios multos: et proiecerunt eos ad pedes eius, et curavit eos:
Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
31 ita ut turbae mirarentur videntes mutos loquentes, claudos ambulantes, caecos videntes: et magnificabant Deum Israel.
så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
32 Iesus autem, convocatis discipulis suis, dixit: Misereor turbae, quia triduo iam perseverant mecum, et non habent quod manducent: et dimittere eos ieiunos nolo, ne deficiant in via.
Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
33 Et dicunt ei discipuli: Unde ergo nobis in deserto panes tantos, ut saturemus turbam tantam?
Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
34 Et ait illis Iesus: Quot habetis panes? At illi dixerunt: Septem, et paucos pisciculos.
Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
35 Et praecepit turbae, ut discumberent super terram.
Da bød han folket sette sig ned på jorden,
36 Et accipiens septem panes, et pisces, et gratias agens, fregit, et dedit discipulis suis, et discipuli dederunt populo.
og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
37 Et comederunt omnes, et saturati sunt. Et quod superfuit de fragmentis, tulerunt septem sportas plenas.
Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
38 Erant autem qui manducaverunt, quattuor millia hominum, extra parvulos, et mulieres.
Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
39 Et, dimissa turba, ascendit in naviculam: et venit in fines Magedan.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
