Lucam 17

1 Et ait ad discipulos suos: Impossibile est ut non veniant scandala: vae autem illi, per quem veniunt.

Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

2 Utilius est illi si lapis molaris imponatur circa collum eius, et proiiciatur in mare, quam ut scandalizet unum de pusillis istis.

Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

3 Attendite vobis: Si peccaverit in te frater tuus, increpa illum: et si poenitentiam egerit, dimitte illi.

Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

4 Et si septies in die peccaverit in te, et septies in die conversus fuerit ad te, dicens: Poenitet me, dimitte illi.

Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

5 Et dixerunt Apostoli Domino: Adauge nobis fidem.

Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

6 Dixit autem Dominus: Si habueritis fidem, sicut granum sinapis, dicetis huic arbori moro: Eradicare, et transplantare in mare, et obediet vobis.

Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

7 Quis autem vestrum habens servum arantem aut pascentem boves, qui regresso de agro dicat illi: Statim transi, recumbe:

Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

8 et non dicat ei: Para quod coenem, et praecinge te, et ministra mihi donec manducem et bibam, et post haec tu manducabis, et bibes?

Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

9 Numquid gratiam habet servo illi, quia fecit quae ei imperaverat?

Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

10 Non puto. Sic et vos cum feceritis omnia, quae praecepta sunt vobis, dicite: Servi inutiles sumus: quod debuimus facere, fecimus.

Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

11 Et factum est, dum iret in Ierusalem, transibat per mediam Samariam, et Galilaeam.

Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

12 Et cum ingrederetur quoddam castellum, occurrerunt ei decem viri leprosi, qui steterunt a longe:

og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

13 et levaverunt vocem, dicentes: Iesu praeceptor, miserere nostri.

og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

14 Quos ut vidit, dixit: Ite, ostendite vos sacerdotibus. Et factum est, dum irent, mundati sunt.

Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

15 Unus autem ex illis, ut vidit quia mundatus est, regressus est, cum magna voce magnificans Deum,

Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

16 et cecidit in faciem ante pedes eius, gratias agens: et hic erat Samaritanus.

og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

17 Respondens autem Iesus, dixit: Nonne decem mundati sunt? et novem ubi sunt?

Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

18 Non est inventus qui rediret, et daret gloriam Deo, nisi hic alienigena.

Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

19 Et ait illi: Surge, vade: quia fides tua te salvum fecit.

Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

20 Interrogatus autem a Pharisaeis: Quando venit regnum Dei? respondens eis, dixit: Non veniet regnum Dei cum observatione:

Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

21 neque dicent: Ecce hic, aut ecce illic. Ecce enim regnum Dei intra vos est.

heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

22 Et ait ad discipulos suos: Venient dies quando desideretis videre unum diem Filii hominis, et non videbitis.

Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

23 Et dicent vobis: Ecce hic, et ecce illic. Nolite ire, neque sectemini:

Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

24 nam, sicut fulgur coruscans de sub caelo in ea, quae sub caelo sunt, fulget: ita erit Filius hominis in die sua.

For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

25 Primum autem oportet illum multa pati, et reprobari a generatione hac.

Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

26 Et sicut factum est in diebus Noe, ita erit et in diebus Filii hominis.

Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

27 Edebant, et bibebant: uxores ducebant, et dabantur ad nuptias, usque in diem, qua intravit Noe in arcam: et venit diluvium, et perdidit omnes.

de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

28 Similiter sicut factum est in diebus Lot: Edebant, et bibebant: emebant, et vendebant: plantabant, et aedificabant:

På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

29 qua die autem exiit Lot a Sodomis, pluit ignem, et sulphur de caelo, et omnes perdidit:

men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

30 secundum haec erit qua die Filius hominis revelabitur.

således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

31 In illa hora qui fuerit in tecto, et vasa eius in domo, ne descendat tollere illa: et qui in agro, similiter non redeat retro.

På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

32 Memores estote uxoris Lot.

Kom Lots hustru i hu!

33 Quicumque quaesierit animam suam salvam facere, perdet illam: et quicumque perdiderit illam, vivificabit eam.

Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

34 Dico vobis: in illa nocte erunt duo in lecto uno: unus assumetur, et alter relinquetur:

Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

35 duae erunt molentes in unum: una assumetur, et altera relinquetur: duo in agro: unus assumetur, et alter relinquetur.

To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

36 Respondentes dicunt illi: Ubi Domine?

Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

37 Qui dixit illis: Ubicumque fuerit corpus, illuc congregabuntur et aquilae.

Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.