Lucam 12
1 Multis autem turbis concurrentibus, ita ut se invicem conculcarent, coepit dicere ad discipulos suos: Attendite a fermento Pharisaeorum, quod est hypocrisis.
I mens hadde folk samlet seg i tusentall, slik at de holdt på å trampe hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene og advarte dem:”Ta dere i vare for læren til fariseerne, den som sprer om seg som gjæren i en deig. De er falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud.
2 Nihil enim opertum est, quod non reveletur: neque absconditum, quod non sciatur.
En dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult, bli kjent for alle.
3 Quoniam quae in tenebris dixistis, in lumine dicentur: et quod in aurem locuti estis in cubiculis, praedicabitur in tectis.
Det som er blitt planlagt i det skjulte, skal komme fram i lyse dagen. Det som er hvisket i ørene til noen, skal bli ropt ut fra taket på husene!
4 Dico autem vobis amicis meis: Ne terreamini ab his, qui occidunt corpus, et post haec non habent amplius quid faciant.
Til dere som er vennene mine, sier jeg: Vær ikke redd for dem som vil drepe dere, men som etterpå ikke kan gjøre mer skade.
5 Ostendam autem vobis quem timeatis: timete eum, qui, postquam occiderit, habet potestatem mittere in gehennam. ita dico vobis, hunc timete. (Geenna g1067)
Jeg forsikrer dere at det finnes bare en som har en slik makt at vi alle bør frykte ham, og det er Gud. Han har makt både til å drepe og etterpå kan han kaste i helvete. (Geenna g1067)
6 Nonne quinque passeres vaeneunt dipondio, et unus ex illis non est in oblivione coram Deo?
Men ikke en eneste spurv, hvor lite den enn er verdt, er glemt av Gud.
7 Sed et capilli capitis vestri omnes numerati sunt. Nolite ergo timere: multis passeribus pluris estis vos:
På hver av dere er til og med hårstråene tellet. Dere skal altså ikke bekymre dere! Dere er mer verdt for Gud enn alle spurvene i hele verden.
8 Dico autem vobis: Omnis, quicumque confessus fuerit me coram hominibus, et Filius hominis confitebitur illum coram Angelis Dei:
Jeg forsikrer dere, om noen åpent bekjenner at han tilhører meg, Menneskesønnen, da skal jeg for Guds engler bekjenne at han tilhører meg.
9 qui autem negaverit me coram hominibus, negabitur coram Angelis Dei.
Men den som åpent fornekter meg, han vil selv bli fornektet for Guds engler.
10 Et omnis qui dicit verbum in Filium hominis, remittetur illi: ei autem, qui in Spiritum sanctum blasphemaverit, non remittetur.
Det er slik at mennesker som sier noe imot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som spotter Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt.
11 Cum autem inducent vos in synagogas, et ad magistratus, et potestates, nolite soliciti esse qualiter, aut quid respondeatis, aut quid dicatis.
Når de trekker dere for domstolene i synagogene, og dere blir forhørt av makthavere og dommerne, da skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller for hva dere skal si.
12 Spiritus enim sanctus docebit vos in ipsa hora quid oporteat vos dicere.
Guds Hellige Ånd vil i samme øyeblikk la dere få vite nøyaktig hva dere skal si.”
13 Ait autem ei quidam de turba: Magister, dic fratri meo ut dividat mecum hereditatem.
Da ropte noen i folkemassen:”Mester, si til min bror at han skal dele arven fra vår far med meg.”
14 At ille dixit ei: Homo, quis me constituit iudicem, aut divisorem super vos?
Men Jesus svarte:”Min venn, hvem har satt meg til dommer, slik at jeg skal avgjøre tvister mellom dere?”
15 Dixitque ad illos: Videte, et cavete ab omni avaritia: quia non in abundantia cuiusquam vita eius est ex his quae possidet.
Så sa han til alle:”Ta dere i være for pengebegjæret! Om et menneske har aldri så mye penger, vil det aldri kunne kjøpe seg det evige livet.”
16 Dixit autem similitudinem ad illos, dicens: Hominis cuiusdam divitis uberes fructus ager attulit:
For å understreke hva han mente, fortalte han et bilde. Han sa:”En rik bonde hadde fått en kjempeavling.
17 et cogitabat intra se dicens: Quid faciam, quia non habeo quo congregem fructus meos?
Lagrene var så overfylte at det ikke gikk å få inn mer, og han gikk derfor og spekulerte på hva han skulle gjøre.
18 Et dixit: Hoc faciam: Destruam horrea mea, et maiora faciam: et illuc congregabo omnia, quae nata sunt mihi, et bona mea,
Til slutt sa han:’Nå vet jeg det, jeg river ned de gamle lagrene og bygger nytt og større. Da får jeg plass både til avlingen og alt det andre jeg eier.
19 et dicam animae meae: Anima, habes multa bona posita in annos plurimos: requiesce, comede, bibe, epulare.
Så kan jeg slå meg til ro og si til meg selv: Du har samlet så mye at det rekker i mange år. Nå kan du koble av! Spis, drikk og vær glad!’
20 Dixit autem illi Deus: Stulte, hac nocte animam tuam repetunt a te: quae autem parasti, cuius erunt?
Men Gud sa til mannen:’Din dåre, allerede i natt skal du dø! Hvem skal da få alt det du har spart deg opp?’
21 Sic est qui sibi thesaurizat, et non est in Deum dives.
Slik går det for den som samler seg rikdom på jorden, men er fattig i Guds øyne.”
22 Dixitque ad discipulos suos: Ideo dico vobis: Nolite soliciti esse animae vestrae quid manducetis: neque corpori quid induamini.
Jesus vendte seg igjen til disiplene og sa:”Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal klare livet, hvordan dere skal få mat å spise og klær å ha på dere.
23 Anima plus est quam esca, et corpus plus quam vestimentum.
Det finnes viktigere saker i livet enn mat og klær.
24 Considerate corvos quia non seminant, neque metunt, quibus non est cellarium, neque horreum, et Deus pascit illos. Quanto magis vos pluris estis illis?
Se på ravnene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De verken sår, høster, eller skaffer seg forrådskammer og lagerplass, men Gud gir dem likevel mat. Er ikke dere mye mer verd for han enn det fuglene er?
25 Quis autem vestrum cogitando potest adiicere ad staturam suam cubitum unum?
Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet med en eneste time? Naturligvis ikke!
26 Si ergo neque quod minimum est potestis, quid de ceteris soliciti estis?
Dersom dere nå ikke en gang kan klare å gjøre så lite med antall levedager, hvorfor bekymrer dere da for alt det andre?
27 Considerate lilia quomodo crescunt: non laborant, neque nent: dico autem vobis, nec Salomon in omni gloria sua vestiebatur sicut unum ex istis.
Se på liljene hvordan de vokser. De arbeider ikke og skaper ingen klær. Likevel forsikrer jeg dere at ikke en gang kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som de.
28 Si autem foenum, quod hodie est in agro, et cras in clibanum mittitur, Deus sic vestit: quanto magis vos pusillae fidei?
Dersom nå Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står i dag på marken og i morgen blir kastet på bålet, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
29 Et vos nolite quaerere quid manducetis, aut quid bibatis: et nolite in sublime tolli:
Ikke driv å gruble på hva dere skal spise og drikke. Ikke vær bekymret for slikt.
30 haec enim omnia gentes mundi quaerunt. Pater autem vester scit quoniam his indigetis.
Gjør ikke som folk i verden som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.
31 Verumtamen quaerite primum regnum Dei, et iustitiam eius: et haec omnia adiicientur vobis.
Han vil gi dere alt dette med glede, dersom dere først og fremst ser til at han får regjere blant dere.
32 Nolite timere pusillus grex, quia complacuit patri vestro dare vobis regnum.
Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.
33 Vendite quae possidetis, et date eleemosynam. Facite vobis sacculos, qui non veterascunt, thesaurum non deficientem in caelis: quo fur non appropriat, neque tinea corrumpit.
Selg det dere eier og gi til de fattige. Dere samler dere da en skatt i himmelen, i en lommebok som aldri blir slitt ut. Der er skatten sikkert oppbevart. Ingen kan stjele den og den beholder alltid sin verdi.
34 Ubi enim thesaurus vester est, ibi et cor vestrum erit.
Dersom skatten deres finnes i himmelen, vil også hjertet og tankene deres være der.
35 Sint lumbi vestri praecincti, et lucernae ardentes in manibus vestris,
Vær alltid beredt og klar til å tjene.
36 et vos similes hominibus expectantibus dominum suum quando revertatur a nuptiis: ut, cum venerit, et pulsaverit, confestim aperiant ei.
Vær som tjenere som venter på at herren deres skal komme hjem fra en bryllupsfest. De holder seg våkne og beredt slik at de raskt kan åpne døren for sin herre når han banker på.
37 Beati servi illi, quos cum venerit dominus, invenerit vigilantes: amen dico vobis, quod praecinget se, et faciet illos discumbere, et transiens ministrabit illis.
En ekstra belønning venter dem som er beredt når herren kommer. Ja, jeg forsikrer dere at han vil selv gjøre seg klar til å tjene, og han vil la dem som er beredt, få slå seg ned ved bordet for å spise mens han selv serverer dem.
38 Et si venerit in secunda vigilia, et si in tertia vigilia venerit, et ita invenerit, beati sunt servi illi.
Kanskje kommer han ikke før ved midnatt eller til og med like før morgendemringen. Men en ekstra belønning venter dem som er beredt.
39 Hoc autem scitote, quoniam si sciret paterfamilias, qua hora fur veniret, vigilaret utique, et non sineret perfodi domum suam.
La meg ta et annet eksempel: Dersom huseieren visste når tyven tenkte å forsøke seg på innbrudd, da ville han selvfølgelig hindre ham i å bryte seg inn.
40 Et vos estote parati: quia qua hora non putatis, Filius hominis veniet.
Vær også dere beredt, for jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake når dere minst av alt venter det.”
41 Ait autem et Petrus: Domine, ad nos dicis hanc parabolam: an et ad omnes?
Peter spurte:”Herre, snakker du nå bare til oss, eller gjelder dette også for alle?”
42 Dixit autem Dominus: Quis, putas, est fidelis dispensator, et prudens, quem constituit Dominus supra familiam suam, ut det illis in tempore tritici mensuram?
Jesus svarte med et bilde og sa:”Jeg snakker til hver og en som er lik en klok og pålitelig tjener, og som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat slik de skal ha.
43 Beatus ille servus, quem cum venerit dominus, invenerit ita facientem.
Lykkelig er den tjeneren om herren kommer hjem og får se at han gjør det han skal.
44 Vere dico vobis, quoniam supra omnia, quae possidet, constituet illum.
Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren eier.
45 Quod si dixerit servus ille in corde suo: Moram facit dominus meus venire: et coeperit percutere servos, et ancillas, et edere, et bibere, et inebriari:
Men om tjeneren sier til seg selv:’Min herre kommer sikkert ikke på en stund ennå’, og så begynner å mishandle de andre tjenerne, og selv lever han livets glade dager og drikker seg full.
46 veniet dominus servi illius in die, qua non sperat, et hora, qua nescit, et dividet eum, partemque eius cum infidelibus ponet.
En dag da han slett ikke venter det, kommer herren hans helt plutselig. Da vil herren hans henrette ham, og la ham dele straff med dem som nekter å være lydige mot Gud.
47 Ille autem servus, qui cognovit voluntatem domini sui, et non se praeparavit, et non facit secundum voluntatem eius, vapulabit multis:
Den tjeneren som kjenner sin herres vilje og likevel ikke følger den eller bryr seg om det herren har gitt befaling om, han skal få strengere straff.
48 qui autem non cognovit, et fecit digna, plagis vapulabit paucis. Omni autem, cui multum datum est, multum quaeretur ab eo: et cui commendaverunt multum, plus petent ab eo.
Men den som ikke er klar over at han handler galt, han vil få en mildere straff. Jo større oppgave en tjener har fått, desto mer kommer det til å bli krevd av ham, etter som ansvaret hans er større.
49 Ignem veni mittere in terram, et quid volo nisi ut accendatur?
Jeg har kommet for å tenne en ild på jorden, og jeg ønsker at min oppgave var sluttført.
50 Baptismo autem habeo baptizari: et quomodo coarctor usquedum perficiatur?
Men mye lidelse venter meg, og jeg er sterkt plaget før alt er over.
51 Putatis quia pacem veni dare in terram? Non, dico vobis, sed separationem:
Tror dere at jeg har kommet for å skape fred på jorden? Nei, heller snarere strid og splittelse!
52 erunt enim ex hoc quinque in domo una divisi, tres in duos, et duo in tres
Dersom fem personer bor i et hjem, vil de i fortsettelsen komme til å leve i strid. Tre kommer til å ta parti for meg og to imot meg, eller kanskje tvert om.
53 dividentur: pater in filium, et filius in patrem suum, mater in filiam, et filia in matrem, socrus in nurum suam, et nurus in socrum suam.
Far og sønn, mor og datter, svigermor og svigerdatter vil alle være imot hverandre.”
54 Dicebat autem et ad turbas: Cum videritis nubem orientem ab occasu, statim dicitis: Nimbus venit: et ita fit.
Så vendte Jesus seg mot folket og sa:”Når dere ser skyene tørne seg opp i vest, sier dere:’Nå blir det regn.’ Og slik blir det.
55 Et cum austrum flantem, dicitis: Quia aestus erit: et fit.
Når det blåser vind fra sør, sier dere:’I dag blir det fryktelig varmt!’ Og slik blir det.
56 Hypocritae faciem caeli, et terrae nostis probare: hoc autem tempus quomodo non probatis?
Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere har så lett for å tyde de tegnene dere ser på himmelen og i naturen, men de tingene som utspiller seg rett for øynene på dere, kan dere ikke forstå.
57 Quid autem et a vobis ipsis non iudicatis quod iustum est?
Hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett?
58 Cum autem vadis cum adversario tuo ad principem, in via da operam liberari ab illo, ne forte trahat te ad iudicem, et iudex tradat te exactori, et exactor mittat te in carcerem.
Om noen anklager deg for ikke å ha betalt tilbake en gjeld, og du er på veien med din motpart til domstolen, da forsøk å bli enig med ham før dere er nådd fram. Ellers vil han kanskje dra deg for dommeren, som etterpå lar sin betjent ta hånd om deg og sette deg i fengsel.
59 Dico tibi, non exies inde, donec etiam novissimum minutum reddas.
Jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt alt det du er skyldig.”
