Iohannem 11
1 Erat autem quidam languens Lazarus a Bethania, de castello Mariae, et Marthae sororum eius.
Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
2 (Maria autem erat, quae unxit Dominum unguento, et extersit pedes eius capillis suis: cuius frater Lazarus infirmabatur.)
Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
3 Miserunt ergo sorores eius ad eum dicentes: Domine, ecce quem amas infirmatur.
Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
4 Audiens autem Iesus dixit eis: Infirmitas haec non est ad mortem, sed pro gloria Dei, ut glorificetur Filius Dei per eam.
Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
5 Diligebat autem Iesus Martham, et sororem eius Mariam, et Lazarum.
Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6 Ut ergo audivit quia infirmabatur, tunc quidem mansit in eodem loco duobus diebus.
Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
7 deinde post haec dixit discipulis suis: Eamus in Iudaeam iterum.
da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
8 Dicunt ei discipuli: Rabbi, nunc quaerebant te Iudaei lapidare, et iterum vadis illuc?
Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
9 Respondit Iesus: Nonne duodecim sunt horae diei? Si quis ambulaverit in die, non offendit, quia lucem huius mundi videt:
Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
10 si autem ambulaverit in nocte, offendit, quia lux non est in eo.
men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
11 Haec ait, et post haec dixit eis: Lazarus amicus noster dormit: sed vado ut a somno excitem eum.
Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
12 Dixerunt ergo discipuli eius: Domine, si dormit, salvus erit.
Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
13 Dixerat autem Iesus de morte eius: illi autem putaverunt quia de dormitione somni diceret.
Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
14 Tunc ergo Iesus dixit eis manifeste: Lazarus mortuus est:
Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
15 et gaudeo propter vos, ut credatis, quoniam non eram ibi. sed eamus ad eum.
og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
16 Dixit ergo Thomas, qui dicitur Didymus, ad condiscipulos: Eamus et nos, et moriamur cum eo.
Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
17 Venit itaque Iesus: et invenit eum quattuor dies iam in monumento habentem.
Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 (Erat autem Bethania iuxta Ierosolymam quasi stadiis quindecim.)
Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
19 Multi autem ex Iudaeis venerant ad Martham, et Mariam, ut consolarentur eas de fratre suo.
og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20 Martha ergo ut audivit quia Iesus venit, occurrit illi: Maria autem domi sedebat.
Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
21 Dixit ergo Martha ad Iesum: Domine, si fuisses hic, frater meus non fuisset mortuus:
Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
22 Sed et nunc scio quia quaecumque poposceris a Deo, dabit tibi Deus.
men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
23 Dicit illi Iesus: Resurget frater tuus.
Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
24 Dicit ei Martha: Scio quia resurget in resurrectione in novissimo die.
Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
25 Dixit ei Iesus: Ego sum resurrectio, et vita: qui credit in me, etiam si mortuus fuerit, vivet:
Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? (aiōn g165)
27 Ait illi: Utique Domine, ego credidi, quia tu es Christus filius Dei vivi, qui in hunc mundum venisti.
Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
28 Et cum haec dixisset, abiit, et vocavit Mariam sororem suam silentio, dicens: Magister adest, et vocat te.
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
29 Illa ut audivit, surrexit cito, et venit ad eum:
Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
30 nondum enim venerat Iesus in castellum: sed erat adhuc in illo loco, ubi occurrerat ei Martha.
men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
31 Iudaei ergo, qui erant cum ea in domo, et consolabantur eam, cum vidissent Mariam quia cito surrexit, et exiit, secuti sunt eam dicentes: Quia vadit ad monumentum, ut ploret ibi.
Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
32 Maria ergo, cum venisset ubi erat Iesus, videns eum, cecidit ad pedes eius, et dicit ei: Domine, si fuisses hic, non esset mortuus frater meus.
Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
33 Iesus ergo, ut vidit eam plorantem, et Iudaeos, qui venerant cum ea, plorantes, infremuit spiritu, et turbavit seipsum,
Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
34 et dixit: Ubi posuistis eum? Dicunt ei: Domine, veni, et vide.
Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
35 Et lacrymatus est Iesus.
Jesus gråt.
36 Dixerunt ergo Iudaei: Ecce quomodo amabat eum.
Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
37 Quidam autem ex ipsis dixerunt: Non poterat hic, qui aperuit oculos caeci nati, facere ut hic non moreretur?
Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
38 Iesus ergo rursum fremens in semetipso, venit ad monumentum. erat autem spelunca: et lapis superpositus erat ei.
Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
39 Ait Iesus: Tollite lapidem. Dicit ei Martha soror eius, qui mortuus fuerat: Domine, iam foetet, quatriduanus est enim.
Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
40 Dicit ei Iesus: Nonne dixi tibi quoniam si credideris, videbis gloriam Dei?
Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
41 Tulerunt ergo lapidem: Iesus autem elevatis sursum oculis, dixit: Pater gratias ago tibi quoniam audisti me.
De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
42 ego autem sciebam quia semper me audis, sed propter populum, qui circumstat, dixi: ut credant quia tu me misisti.
Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
43 Haec cum dixisset, voce magna clamavit: Lazare veni foras.
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
44 Et statim prodiit qui fuerat mortuus, ligatus pedes, et manus institis, et facies illius sudario erat ligata. Dixit eis Iesus: Solvite eum, et sinite abire.
Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
45 Multi ergo ex Iudaeis, qui venerant ad Mariam, et Martham, et viderant quae fecit Iesus, crediderunt in eum.
Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
46 Quidam autem ex ipsis abierunt ad Pharisaeos, et dixerunt eis quae fecit Iesus.
men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
47 Collegerunt ergo Pontifices et Pharisaei concilium, et dicebant: Quid faciamus, quia hic homo multa signa facit?
Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
48 Si dimittimus eum sic, omnes credent in eum: et venient Romani, et tollent nostrum locum, et gentem.
Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
49 Unus autem ex ipsis Caiphas nomine, cum esset Pontifex anni illius, dixit eis: Vos nescitis quidquam,
Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
50 nec cogitatis quia expedit vobis ut unus moriatur homo pro populo, et non tota gens pereat.
I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
51 Hoc autem a semetipso non dixit: sed cum esset Pontifex anni illius, prophetavit, quod Iesus moriturus erat pro gente,
Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
52 et non tantum pro gente, sed ut filios Dei, qui erant dispersi, congregaret in unum.
og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 Ab illo ergo die cogitaverunt ut interficerent eum.
Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
54 Iesus ergo iam non in palam ambulabat apud Iudaeos, sed abiit in regionem iuxta desertum, in civitatem, quae dicitur Ephrem, et ibi morabatur cum discipulis suis.
Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
55 Proximum autem erat Pascha Iudaeorum: et ascenderunt multi Ierosolymam de regione ante Pascha, ut sanctificarent seipsos.
Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
56 Quaerebant ergo Iesum: et colloquebantur ad invicem, in templo stantes: Quid putatis, quia non venit ad diem festum?
De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
57 Dederant autem Pontifices, et Pharisaei mandatum, ut si quis cognoverit ubi sit, indicet, ut apprehendat eum.
Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
