< Corinthios Ii 8 >

1 Notam autem facimus vobis, fratres, gratiam Dei, quae data est in Ecclesiis Macedoniae:
Nå vil jeg fortelle dere, kjære søsken, hva Gud i sin godhet har gjort for menighetene i Makedonia.
2 quod in multo experimento tribulationis abundantia gaudii ipsorum fuit, et altissima paupertas eorum abundavit in divitias simplicitatis eorum:
Til tross for at de har gått gjennom mange fryktelige prøvelser og lever i den ytterste fattigdom, så har de vært glade for å kunne gi til andre.
3 quia secundum virtutem testimonium illis reddo, et supra virtutem voluntarii fuerunt,
Ja, jeg kan vitne om at de har gitt alt de hadde råd til, og på toppen av det litt mer. Helt frivillig
4 cum multa exhortatione obsecrantes nos gratiam, et communicationem ministerii, quod fit in Sanctos.
kom de til meg og tigget og ba om å få være med og hjelpe de troende i Jerusalem.
5 Et non sicut speravimus, sed semetipsos dederunt primum Domino, deinde nobis per voluntatem Dei,
De ga ikke bare en sum penger, slik som jeg hadde ventet meg. Nei, de var også klare til å være lydige først og fremst mot Herren Jesus, men også mot meg, etter som de ville følge Guds vilje.
6 ita ut rogaremus Titum: ut quemadmodum coepit, ita et perficiat in vobis etiam gratiam istam.
Da jeg så hvor villige menighetene i Makedonia var til å hjelpe til, da ba jeg Titus om å reise tilbake til dere, slik at dere kunne samle inn resten av denne kjærlighetsgaven til de troende. Det var Titus som begynte innsamlingen hos dere.
7 Sed sicut in omnibus abundatis fide, et sermone, et scientia, et omni solicitudine, insuper et charitate vestra in nos, ut et in hac gratia abundetis.
Dere korinter har fått mange evner fra Gud. Dere har en sterk tro, dere er dyktige til å tale, dere kjenner godt til Guds Ord, dere er hengivne og fulle av kjærlighet til oss. Se nå til at dere også gir bevis på at dere makter å støtte andre.
8 Non quasi imperans dico: sed per aliorum solicitudinem, etiam vestrae charitatis ingenium bonum comprobans.
Dette er ikke noe påbud jeg gir dere. Jeg vil bare fortelle om hvor ivrige andre er til å gi, slik at dere kan bevise at kjærligheten hos dere er like stor.
9 Scitis enim gratiam Domini nostri Iesu Christi, quoniam propter vos egenus factus est, cum esset dives, ut illius inopia vos divites essetis.
La dere bli inspirert av den godhet og kjærlighet vår Herre Jesus Kristus viste. Han forlot Guds rikdom og ble fattig for deres skyld. Ved hans fattigdom får dere del Guds rikdom.
10 Et consilium in hoc do: hoc enim vobis utile est, qui non solum facere, sed et velle coepistis ab anno priore:
Jeg foreslår derfor at dere fullfører innsamlingen som dere selv også tok initiativet til for et år siden. Dere var de første som begynte å samle inn pengene. Se nå til at dere er like ivrige til å gi i sluttfasen som dere var i begynnelsen. Gi så mye dere har råd til.
11 nunc vero et facto perficite: ut quemadmodum promptus est animus voluntatis, ita sit et perficiendi ex eo, quod habetis.
12 Si enim voluntas prompta est, secundum id, quod habet, accepta est, non secundum id, quod non habet.
Har dere bare ærlig vilje til å gi, spiller det mindre rolle hvor stor gaven er. Gud krever ikke at noen skal gi mer enn de har råd til.
13 Non enim ut aliis sit remissio, vobis autem tribulatio, sed ex aequalitate.
Det er ikke meningen at andre plutselig skal leve i overflod, mens dere får det vanskelig. Nei, dette handler om å fordele våre ressurser rettferdig.
14 In praesenti tempore vestra abundantia illorum inopiam suppleat: ut et illorum abundantia vestrae inopiae sit supplementum, ut fiat aequalitas, sicut scriptum est:
Akkurat nå er det dere som lever i overflod og kan hjelpe andre. En annen gang er det tvert om. På den måten får alle det de trenger.
15 Qui multum non abundavit: et qui modicum, non minoravit.
Det blir som det står i Skriften:”Den som samlet mye, hadde ikke overflod, og den som samlet lite, manglet ingenting.”
16 Gratias autem Deo, qui dedit eandem solicitudinem pro vobis in corde Titi,
Jeg takker Gud for at han har gjort Titus like ivrig til å hjelpe dere som jeg selv er.
17 quoniam exhortationem quidem suscepit: sed cum solicitior esset, sua voluntate profectus est ad vos.
Han svarte ikke bare ja da jeg spurte om han ville reise til dere. Han var mer enn villig til straks å dra av sted.
18 Misimus etiam cum illo fratrem nostrum, cuius laus est in Evangelio per omnes Ecclesias:
Jeg lot også en annen troende mann reise med ham. Det er en som alle menighetene her setter stor pris på etter som han har gjort mye for å spre budskapet om Jesus.
19 non solum autem, sed et ordinatus est ab Ecclesiis comes peregrinationis nostrae in hanc gratiam, quae ministratur a nobis ad Domini gloriam, et destinatam voluntatem nostram:
Den samme mannen har også blitt valgt av menighetene til å reise med meg til Jerusalem når gaven skal bli overlevert. Den reisen gjør jeg for å ære Herren Jesus og for å vise iver til å hjelpe.
20 devitantes hoc, ne quis nos vituperet in hac plenitudine, quae ministratur a nobis in Domini gloriam.
Ved å ta med meg en annen troende, unngår jeg å bli anklaget for å ha underslått noe av den store gaven.
21 Providemus enim bona non solum coram Deo, sed etiam coram hominibus.
Gud vet at jeg er ærlig, men jeg vil også at andre skal stole på det.
22 Misimus autem cum illis et fratrem nostrum, quem probavimus in multis saepe solicitum esse: nunc autem multo solicitiorem, confidentia multa in vos,
Sammen med Titus sendte jeg også en tredje person til dere, en mann som på mange måter har vist hvor hengiven han er. Han var nå ivrigere enn noen gang, etter som han stolte på at dere ville bidra med en stor gave til de troende.
23 sive pro Tito, qui est socius meus, et in vobis adiutor, sive fratres nostri, Apostoli Ecclesiarum, gloriae Christi.
Dersom noen lurer på disse tre, så er altså Titus min medarbeider og har kommet for å hjelpe dere. De andre to er sendt ut fra menighetene her, og ærer Kristus med sine liv.
24 Ostensionem ergo, quae est charitatis vestrae, et nostrae gloriae pro vobis, in illos ostendite in faciem Ecclesiarum.
Når disse tre kommer til dere, omsett da kjærligheten til praktisk handling, slik at de andre menighetene ser hvor rett jeg hadde når jeg skrøt av dere.

< Corinthios Ii 8 >