Corinthios Ii 6

1 Adiuvantes autem exhortamur ne in vacuum gratiam Dei recipiatis.

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

2 Ait enim: Tempore accepto exaudivi te, et in die salutis adiuvi te. Ecce nunc tempus acceptabile, ecce nunc dies salutis.

Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

3 nemini dantes ullam offensionem, ut non vituperetur ministerium nostrum:

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

4 sed in omnibus exhibeamus nosmetipsos sicut Dei ministros in multa patientia, in tribulationibus, in necessitatibus, in angustiis,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

5 in plagis, in carceribus, in seditionibus, in laboribus, in vigiliis, in ieiuniis,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

6 in castitate, in scientia, in longanimitate, in suavitate, in Spiritu sancto, in charitate non ficta,

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

7 in verbo veritatis, in virtute Dei, per arma iustitiae a dextris, et a sinistris,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

8 per gloriam, et ignobilitatem, per infamiam, et bonam famam: ut seductores, et veraces, sicut qui ignoti, et cogniti:

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

9 quasi morientes, et ecce vivimus: ut castigati, et non mortificati:

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

10 quasi tristes, semper autem gaudentes: sicut egentes, multos autem locupletantes: tamquam nihil habentes, et omnia possidentes.

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

11 Os nostrum patet ad vos, o Corinthii, cor nostrum dilatatum est.

Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

12 Non angustiamini in nobis: angustiamini autem in visceribus vestris:

I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

13 eandem autem habentes remunerationem, tamquam filiis dico: dilatamini et vos.

Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

14 Nolite iugum ducere cum infidelibus. Quae enim participatio iustitiae cum iniquitate? Aut quae societas luci ad tenebras?

Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

15 Quae autem conventio Christi ad Belial? Aut quae pars fideli cum infideli?

Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

16 Quis autem consensus templo Dei cum idolis? Vos enim estis templum Dei vivi, sicut dicit Deus: Quoniam inhabitabo in illis, et inambulabo inter eos, et ero illorum Deus, et ipsi erunt mihi populus.

Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Propter quod exite de medio eorum, et separamini, dicit Dominus, et immundum ne tetigeritis:

Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

18 et ego recipiam vos: et ero vobis in patrem, et vos eritis mihi in filios, et filias, dicit Dominus omnipotens.

og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.