Corinthios Ii 11

1 Utinam sustineretis modicum quid insipientiae meae, sed et supportare me:

Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.

2 Aemulor enim vos Dei aemulatione. Despondi enim vos uni viro virginem castam exhibere Christo.

For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.

3 Timeo autem ne sicut serpens Hevam seduxit astutia sua, ita corrumpantur sensus vestri, et excidant a simplicitate, quae est in Christo.

Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.

4 Nam si is, qui venit, alium Christum praedicat, quem non praedicavimus, aut alium spiritum accipitis, quem non accepistis: aut aliud Evangelium, quod non recepistis: recte pateremini.

For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!

5 Existimo enim nihil me minus fecisse a magnis Apostolis.

For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;

6 Nam etsi imperitus sermone, sed non scientia, in omnibus autem manifestus sum vobis.

men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.

7 Aut numquid peccatum feci, me ipsum humilians, ut vos exaltemini? quoniam gratis Evangelium Dei evangelizavi vobis?

Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?

8 Alias Ecclesias expoliavi, accipiens stipendium ad ministerium vestrum.

Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;

9 Et cum essem apud vos, et egerem; nulli onerosus fui: nam quod mihi deerat, suppleverunt fratres, qui venerunt a Macedonia: et in omnibus sine onere me vobis servavi, et servabo.

for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.

10 Est veritas Christi in me, quoniam haec gloriatio non infringetur in me in regionibus Achaiae.

So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!

11 Quare? quia non diligo vos? Deus scit.

Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!

12 Quod autem facio, et faciam: ut amputem occasionem eorum, qui volunt occasionem, ut in quo gloriantur, inveniantur sicut et nos.

Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.

13 Nam eiusmodi pseudoapostoli, sunt operarii subdoli, transfigurantes se in apostolos Christi.

For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.

14 Et non mirum: ipse enim satanas transfigurat se in angelum lucis.

Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;

15 non est ergo magnum, si ministri eius transfigurentur velut ministri iustitiae: quorum finis erit secundum opera ipsorum.

difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.

16 Iterum dico, (ne quis me putet insipientem esse, alioquin velut insipientem accipite me, ut et ego modicum quid glorier)

Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!

17 quod loquor, non loquor secundum Deum, sed quasi in insipientia, in hac substantia gloriae.

Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.

18 Quoniam multi gloriantur secundum carnem: et ego gloriabor.

Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.

19 Libenter enim suffertis insipientes: cum sitis ipsi sapientes.

For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.

20 Sustinetis enim si quis vos in servitutem redigit, si quis devorat, si quis accipit, si quis extollitur, si quis in faciem vos caedit.

For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.

21 Secundum ignobilitatem dico, quasi nos infirmi fuerimus in hac parte. In quo quis audet (in insipientia dico) audeo et ego:

Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.

22 Hebraei sunt, et ego: Israelitae sunt, et ego: Semen Abrahae sunt, et ego:

Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.

23 Ministri Christi sunt, et ego (ut minus sapiens dico) plus ego: in laboribus plurimis, in carceribus abundantius, in plagis supra modum, in mortibus frequenter.

Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.

24 A Iudaeis quinquies, quadragenas, una minus, accepi.

Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.

25 Ter virgis caesus sum, semel lapidatus sum, ter naufragium feci, nocte et die in profundo maris fui,

Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.

26 in itineribus saepe, periculis fluminum, periculis latronum, periculis ex genere, periculis ex Gentibus, periculis in civitate, periculis in solitudine, periculis in mari, periculis in falsis fratribus:

Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,

27 in labore et aerumna, in vigiliis multis, in fame, et siti, in ieiuniis multis, in frigore, et nuditate,

i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;

28 praeter illa, quae extrinsecus sunt, instantia mea quotidiana, solicitudo omnium Ecclesiarum.

umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.

29 Quis infirmatur, et ego non infirmor? quis scandalizatur, et ego non uror?

Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?

30 Si gloriari oportet: quae infirmitatis meae sunt, gloriabor.

Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.

31 Deus et Pater Domini nostri Iesu Christi, qui est benedictus in saecula, scit quod non mentior. (aiōn g165)

Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)

32 Damasci praepositus Gentis Aretae regis, custodiebat civitatem Damascenorum ut me comprehenderet:

I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;

33 et per fenestram in sporta dimissus sum per murum, et sic effugi manus eius.

og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.