Corinthios I 3

1 Et ego, fratres, non potui vobis loqui quasi spiritualibus, sed quasi carnalibus. Tamquam parvulis in Christo,

Og eg, brør, kunde ikkje tala til dykk som til åndelege, men berre som til kjøtlege, som til nyfødingar i Kristus.

2 lac vobis potum dedi, non escam: nondum enim poteratis: sed nec nunc quidem potestis: adhuc enim carnales estis.

Eg gav dykk mjølk å drikka og ikkje fast føda; for de tolde det ikkje endå. Ja, de toler det ikkje enno,

3 Cum enim sit inter vos zelus, et contentio: nonne carnales estis, et secundum hominem ambulatis?

for de er enno kjøtlege; for når det er ovund og trætta millom dykk, er de då ikkje kjøtlege og ferdast på menneskjevis?

4 Cum enim quis dicat: Ego quidem sum Pauli. Alius autem: Ego Apollo: nonne homines estis? Quid igitur est Apollo? quid vero Paulus?

For når ein segjer: «Eg held meg til Paulus, » og ein annan: «Eg til Apollos», er de ikkje då menneskje?

5 Ministri eius, cui credidistis, ut unicuique sicut Dominus dedit.

Kva er då Apollos, og kva er Paulus? Tenarar som de kom til trui ved, og det etter som Herren gav kvar for seg.

6 Ego plantavi, Apollo rigavit: sed Deus incrementum dedit.

Eg planta, Apollos vatna; men Gud gav vokster.

7 Itaque neque qui plantat est aliquid, neque qui rigat: sed, qui incrementum dat, Deus.

So er no korkje den noko som planter, eller den som vatnar, men Gud som gjev vokster.

8 Qui autem plantat, et qui rigat, unum sunt. Unusquisque autem propriam mercedem accipiet secundum suum laborem.

Den som plantar, og den som vatnar, er eitt, men kvar skal få si eigi løn etter sitt eige arbeid.

9 Dei enim sumus adiutores: Dei agricultura estis, Dei aedificatio estis.

For me er Guds medarbeidarar, de er Guds åkerland, Guds bygnad.

10 Secundum gratiam Dei, quae data est mihi, ut sapiens architectus fundamentum posui: alius autem superaedificat. Unusquisque autem videat quomodo superaedificet.

Etter den Guds nåde som er meg gjeven, hev eg lagt grunnvoll som ein vis byggmeister, men ein annan byggjer uppå; men kvar sjå til, korleis han byggjer uppå!

11 Fundamentum enim aliud nemo potest ponere praeter id, quod positum est, quod est Christus Iesus.

For annan grunnvoll kann ingen leggja enn den som er lagd, det er Jesus Kristus.

12 Si quis autem superaedificat super fundamentum hoc, aurum, argentum, lapides pretiosos, ligna, foenum, stipulam,

Men um nokon byggjer på denne grunnvollen med gull, sylv, dyre steinar, tre, høy, strå,

13 uniuscuiusque opus manifestum erit: dies enim Domini declarabit, quia in igne revelabitur: et uniuscuiusque opus quale sit, ignis probabit.

då skal kvar manns verk verta synbert; for dagen skal syna det, for han vert openberra med eld; og korleis kvar manns verk er, det skal elden prøva.

14 Si cuius opus manserit quod superaedificavit, mercedem accipiet.

Um nokon manns verk som han bygde, stend seg, so skal han få løn;

15 Si cuius opus arserit, detrimentum patietur: ipse autem salvus erit: sic tamen quasi per ignem.

um nokon manns verk brenn upp, so skal han missa henne; sjølv skal han då verta frelst, men so som gjenom eld.

16 Nescitis quia templum Dei estis, et Spiritus Dei habitat in vobis?

Veit de ikkje at de er Guds tempel, og Guds Ande bur i dykk?

17 Si quis autem templum Dei violaverit, disperdet illum Deus. Templum enim Dei sanctum est, quod estis vos.

Tyner nokon Guds tempel, honom skal Gud tyna; for heilagt er Guds tempeler, og det er de.

18 Nemo se seducat: si quis videtur inter vos sapiens esse in hoc saeculo, stultus fiat ut sit sapiens. (aiōn g165)

Ingen dåre seg sjølv! Um nokon millom dykk tykkjest vera vis i denne verdi, lat honom verta ei dåre, so han kann verta vis! (aiōn g165)

19 Sapientia enim huius mundi, stultitia est apud Deum. Scriptum est enim: Comprehendam sapientes in astutia eorum.

For visdomen som høyrer denne verdi til, er dårskap for Gud. For det stend skrive: «Han fangar dei vise i deira sløgd, »

20 Et iterum: Dominus novit cogitationes sapientium quoniam vanae sunt.

og atter: «Herren kjenner tankarne hjå dei vise, at dei er fåfengde.»

21 Nemo itaque glorietur in hominibus.

Difor skal ingen rosa seg av menneskje; for alt høyrer dykk til,

22 Omnia enim vestra sunt, sive Paulus, sive Apollo, sive Cephas, sive mundus, sive vita, sive mors, sive praesentia, sive futura: omnia enim vestra sunt:

anten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, anten det er verdi eller liv eller daude, anten det er det som no er, eller det som koma skal: alt høyrer dykk til;

23 vos autem Christi: Christus autem Dei.

men de høyrer Kristus til, og Kristus høyrer Gud til.