Psalmorum 94

1 Psalmus ipsi David, Quarta sabbati. Deus ultionum Dominus: Deus ultionum libere egit.

Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!

2 Exaltare qui iudicas terram: redde retributionem superbis.

Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!

3 Usquequo peccatores Domine: usquequo peccatores gloriabuntur:

Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?

4 Effabuntur, et loquentur iniquitatem: loquentur omnes, qui operantur iniustitiam?

Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.

5 Populum tuum Domine humiliaverunt: et hereditatem tuam vexaverunt.

Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.

6 Viduam, et advenam interfecerunt: et pupillos occiderunt.

Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.

7 Et dixerunt: Non videbit Dominus, nec intelliget Deus Iacob.

Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»

8 Intelligite insipientes in populo: et stulti aliquando sapite.

Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?

9 Qui plantavit aurem, non audiet? aut qui finxit oculum, non considerat?

Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?

10 Qui corripit gentes, non arguet: qui docet hominem scientiam?

Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?

11 Dominus scit cogitationes hominum, quoniam vanæ sunt.

Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.

12 Beatus homo, quem tu erudieris Domine: et de lege tua docueris eum.

Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,

13 Ut mitiges ei a diebus malis: donec fodiatur peccatori fovea.

til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.

14 Quia non repellet Dominus plebem suam: et hereditatem suam non derelinquet.

For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.

15 Quoadusque iustitia convertatur in iudicium: et qui iuxta illam omnes qui recto sunt corde.

For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.

16 Quis consurget mihi adversus malignantes? aut quis stabit mecum adversus operantes iniquitatem?

Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?

17 Nisi quia Dominus adiuvit me: paulominus habitasset in inferno anima mea. (questioned)

Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.

18 Si dicebam: Motus est pes meus: misericordia tua Domine adiuvabat me.

Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»

19 Secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo: consolationes tuæ lætificaverunt animam meam.

Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.

20 Numquid adhæret tibi sedes iniquitatis: qui fingis laborem in præcepto?

Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?

21 Captabunt in animam iusti: et sanguinem innocentem condemnabunt.

Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.

22 Et factus est mihi Dominus in refugium: et Deus meus in adiutorium spei meæ.

Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.

23 Et reddet illis iniquitatem ipsorum: et in malitia eorum disperdet eos: disperdet illos Dominus Deus noster.

Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.