Psalmorum 92

1 Psalmus Cantici, In die sabbati. Bonum est confiteri Domino: et psallere nomini tuo Altissime.

Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,

2 Ad annunciandum mane misericordiam tuam: et veritatem tuam per noctem.

å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,

3 In decachordo, psalterio: cum cantico, in cithara.

med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.

4 Quia delectasti me Domine in factura tua: et in operibus manuum tuarum exultabo.

For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.

5 Quam magnificata sunt opera tua Domine! nimis profundæ factæ sunt cogitationes tuæ:

Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.

6 Vir insipiens non cognoscet: et stultus non intelliget hæc.

Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.

7 Cum exorti fuerint peccatores sicut fœnum: et apparuerint omnes, qui operantur iniquitatem: Ut intereant in sæculum sæculi:

Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.

8 tu autem Altissimus in æternum Domine.

Men du, Herre, er høg i all æva.

9 Quoniam ecce inimici tui Domine, quoniam ecce inimici tui peribunt: et dispergentur omnes, qui operantur iniquitatem.

For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.

10 Et exaltabitur sicut unicornis cornu meum: et senectus mea in misericordia uberi.

Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.

11 Et despexit oculus meus inimicos meos: et in insurgentibus in me malignantibus audiet auris mea.

Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.

12 Iustus ut palma florebit: sicut cedrus Libani multiplicabitur.

Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.

13 Plantati in domo Domini, in atriis domus Dei nostri florebunt.

Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.

14 Adhuc multiplicabuntur in senecta uberi: et bene patientes erunt,

Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande

15 ut annuncient: Quoniam rectus Dominus Deus noster: et non est iniquitas in eo.

til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.