Psalmorum 83

1 Canticum Psalmi Asaph. Deus, quis similis erit tibi? ne taceas, neque compescaris Deus:

Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!

2 Quoniam ecce inimici tui sonuerunt: et qui oderunt te, extulerunt caput.

For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!

3 Super populum tuum malignaverunt consilium: et cogitaverunt adversus sanctos tuos.

Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.

4 Dixerunt: Venite, et disperdamus eos de gente: et non memoretur nomen Israel ultra.

Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»

5 Quoniam cogitaverunt unanimiter: simul adversum te testamentum disposuerunt,

For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.

6 tabernacula Idumæorum et Ismahelitæ: Moab, et Agareni,

Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,

7 Gebal, et Ammon, et Amalec: alienigenæ cum habitantibus Tyrum.

Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.

8 Etenim Assur venit cum illis: facti sunt in adiutorium filiis Lot.

Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)

9 Fac illis sicut Madian et Sisaræ: sicut Iabin in torrente Cisson.

Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!

10 Disperierunt in Endor: facti sunt ut stercus terræ.

Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.

11 Pone principes eorum sicut Oreb, et Zeb, et Zebee, et Salmana: Omnes principes eorum:

Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!

12 qui dixerunt: Hereditate possideamus Sanctuarium Dei.

deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»

13 Deus meus pone illos ut rotam: et sicut stipulam ante faciem venti.

Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!

14 Sicut ignis, qui comburit silvam: et sicut flamma comburens montes:

Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,

15 Ita persequeris illos in tempestate tua: et in ira tua turbabis eos.

soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!

16 Imple facies eorum ignominia: et quærent nomen tuum, Domine.

Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!

17 Erubescant, et conturbentur in sæculum sæculi: et confundantur, et pereant.

Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!

18 Et cognoscant quia nomen tibi Dominus: tu solus Altissimus in omni terra.

Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!