Psalmorum 64

1 In finem, Psalmus David. Exaudi Deus orationem meam cum deprecor: a timore inimici eripe animam meam.

Til songmeisteren; ein salme av David. Gud, høyr mi røyst når eg klagar, vara mitt liv frå fiende-skræmsla!

2 Protexisti me a conventu malignantium: a multitudine operantium iniquitatem.

Gøym meg for løyndelaget av dei vonde, for den bråkande hop av illgjerningsmenner,

3 Quia exacuerunt ut gladium linguas suas: intenderunt arcum rem amaram,

som kvesser si tunga som eit sverd, siktar med si pil, det beiske ord,

4 ut sagittent in occultis immaculatum.

og vil skjota ned den uskuldige i løynd; brått skyt dei honom og ræddast ikkje.

5 Subito sagittabunt eum, et non timebunt: firmaverunt sibi sermonem nequam. Narraverunt ut absconderent laqueos: dixerunt: Quis videbit eos?

Dei styrkjer seg i si vonde råd, dei fortel at dei vil leggja løynde snaror, dei segjer: «Kven ser deim?»

6 Scrutati sunt iniquitates: defecerunt scrutantes scrutinio. Accedet homo ad cor altum:

Dei tenkjer upp ugjerningar: «Me er ferdige, tanken er tenkt» - og det indste i mannen og hjarta er djupt.

7 et exaltabitur Deus. Sagittæ parvulorum factæ sunt plagæ eorum:

Då skyt Gud deim, pili kjem brått og sårar deim.

8 et infirmatæ sunt contra eos linguæ eorum. Conturbati sunt omnes qui videbant eos:

Dei stupar ned, deira tunge kjem yver deim, alle som ser på deim, rister på hovudet.

9 et timuit omnis homo. Et annunciaverunt opera Dei: et facta eius intellexerunt.

Og alle menneskje ræddast og forkynner Guds gjerning, og hans verk skynar dei.

10 Lætabitur iustus in Domino, et sperabit in eo, et laudabuntur omnes recti corde.

Den rettferdige gleder seg i Herren og flyr til honom, og alle ærlege av hjarta prise seg sæle.