Psalmorum 46

1 In finem, filiis Core pro arcanis, Psalmus. Deus noster refugium, et virtus: adiutor in tribulationibus, quæ invenerunt nos nimis.

Til songmeisteren; av Korahs born, etter Alamot; ein song. Gud er mi hyggja og vår styrke, fullvel røynd i trengslor.

2 Propterea non timebimus dum turbabitur terra: et transferentur montes in cor maris.

Difor ottast me ikkje, um so jordi vert umskift, og um fjelli ragar hjarta av storhavet,

3 Sonuerunt, et turbatæ sunt aquæ eorum: conturbati sunt montes in fortitudine eius.

um havbårorne dyn og skumar, og fjelli skjelv for deira ofse. (Sela)

4 Fluminis impetus lætificat civitatem Dei: sanctificavit tabernaculum suum Altissimus.

Der er ei å, hennar bekkjer gled Guds by, den heilage stad der den Høgste bur.

5 Deus, in medio eius, non commovebitur: adiuvabit eam Deus mane diluculo.

Gud er midt i honom, so han skal ikkje rugga; Gud hjelper honom i morgonlysingi.

6 Conturbatæ sunt gentes, et inclinata sunt regna: dedit vocem suam, mota est terra.

Folkeslag rasa, rike vart rikka, han let si røyst ljoda, jordi bråna.

7 Dominus virtutum nobiscum: susceptor noster Deus Iacob.

Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)

8 Venite, et videte opera Domini, quæ posuit prodigia super terram:

Kom og sjå Herrens storverk, som gjer øydeleggjingar på jordi.

9 auferens bella usque ad finem terræ. Arcum conteret, et confringet arma: et scuta comburet igni:

Han gjer ende på herferder yver all jordi, bryt bogen sund og høgg spjotet av; stridsvognerne brenner han upp i eld.

10 Vacate, et videte quoniam ego sum Deus: exaltabor in gentibus, et exaltabor in terra.

«Haldt upp og kjenn at eg er Gud! Eg er upphøgd millom folki, upphøgd på jordi.»

11 Dominus virtutum nobiscum: susceptor noster Deus Iacob.

Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)