Psalmorum 2

1 Quare fremuerunt Gentes, et populi meditati sunt inania? Astiterunt reges terræ, et principes convenerunt in unum adversus Dominum, et adversus Christum eius.

Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

2 Dirumpamus vincula eorum: et proiiciamus a nobis iugum ipsorum.

Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

3 Qui habitat in cælis irridebit eos: et Dominus subsannabit eos.

«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

4 Tunc loquetur ad eos in ira sua, et in furore suo conturbabit eos.

Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

5 Ego autem constitutus sum rex ab eo super Sion montem sanctum eius, prædicans præceptum eius.

So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

6 Dominus dixit ad me: Filius meus es tu, ego hodie genui te.

«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

7 Postula a me, et dabo tibi Gentes hereditatem tuam, et possessionem tuam terminos terræ.

Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

8 Reges eos in virga ferrea, et tamquam vas figuli confringes eos.

Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

9 Et nunc reges intelligite: erudimini qui iudicatis terram.

Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

10 Servite Domino in timore: et exultate ei cum tremore.

Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

11 Apprehendite disciplinam nequando irascatur Dominus, et pereatis de via iusta.

Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

12 Cum exarserit in brevi ira eius, beati omnes, qui confidunt in eo.

Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!