Job 40

1 Et adiecit Dominus, et locutus est ad Iob:

Og Herren svara Job og sagde:

2 Numquid qui contendit cum Deo, tam facile conquiescit? utique qui arguit Deum, debet respondere ei.

«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»

3 Respondens autem Iob Domino, dixit:

Då svara Job Herren og sagde:

4 Qui leviter locutus sum, respondere quid possum? manum meam ponam super os meum.

«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.

5 Unum locutus sum, quod utinam non dixissem: et alterum, quibus ultra non addam.

Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»

6 Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:

Og Herren svara Job or stormen og sagde:

7 Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te: et indica mihi.

«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:

8 Numquid irritum facies iudicium meum: et condemnabis me, ut te iustificeris?

Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?

9 Et si habes brachium sicut Deus, et si voce simili tonas?

Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?

10 Circumda tibi decorem, et in sublime erigere, et esto gloriosus, et speciosis induere vestibus.

Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,

11 Disperge superbos in furore tuo, et respiciens omnem arrogantem humilia.

Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!

12 Respice cunctos superbos, et confunde eos, et contere impios in loco suo.

Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!

13 Absconde eos in pulvere simul, et facies eorum demerge in foveam:

Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!

14 Et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua.

So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.

15 Ecce, Behemoth, quem feci tecum, fœnum quasi bos comedet:

Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.

16 Fortitudo eius in lumbis eius, et virtus illius in umbilico ventris eius.

Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!

17 Stringit caudam suam quasi cedrum, nervi testiculorum eius perplexi sunt.

Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.

18 Ossa eius velut fistulæ æris, cartilago illius quasi laminæ ferreæ.

Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.

19 Ipse est principium viarum Dei, qui fecit eum, applicabit gladium eius.

Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.

20 Huic montes herbas ferunt: omnes bestiæ agri ludent ibi.

Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.

21 Sub umbra dormit in secreto calami, et in locis humentibus.

Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.

22 Protegunt umbræ umbram eius, circumdabunt eum salices torrentis.

Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.

23 Ecce, absorbebit fluvium, et non mirabitur: et habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius.

Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.

24 In oculis eius quasi hamo capiet eum, et in sudibus perforabit nares eius.

Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?