Romanos 6
1 Quid ergo dicemus? Permanebimus in peccato ut gratia abundet?
Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
2 Absit. Qui enim mortui sumus peccato, quomodo adhuc vivemus in illo?
Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?
3 An ignoratis quia quicumque baptizati sumus in Christo Iesu, in morte ipsius baptizati sumus?
Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
4 Consepulti enim sumus cum illo per baptismum in mortem: ut quomodo Christus surrexit a mortuis per gloriam Patris, ita et nos in novitate vitæ ambulemus.
Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.
5 Si enim complantati facti sumus similitudini mortis eius: simul et resurrectionis erimus.
For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
6 Hoc scientes, quia vetus homo noster simul crucifixus est, ut destruatur corpus peccati, et ultra non serviamus peccato.
da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;
7 Qui enim mortuus est, iustificatus est a peccato.
for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
8 Si autem mortui sumus cum Christo: credimus quia simul etiam vivemus cum Christo:
Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,
9 scientes quod Christus resurgens ex mortuis iam non moritur, mors illi ultra non dominabitur.
fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;
10 Quod enim mortuus est peccato, mortuus est semel: quod autem vivit, vivit Deo.
for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
11 Ita et vos existimate, vos mortuos quidem esse peccato, viventes autem Deo, in Christo Iesu Domino nostro.
Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
12 Non ergo regnet peccatum in vestro mortali corpore ut obediatis concupiscentiis eius.
La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
13 Sed neque exhibeatis membra vestra arma iniquitatis peccato: sed exhibete vos Deo, tamquam ex mortuis viventes: et membra vestra arma iustitiæ Deo.
by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
14 Peccatum enim vobis non dominabitur: non enim sub lege estis, sed sub gratia.
For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
15 Quid ergo? Peccabimus, quoniam non sumus sub lege, sed sub gratia? Absit.
Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
16 Nescitis quoniam cui exhibetis vos servos ad obediendum, servi estis eius, cui obeditis, sive peccati ad mortem, sive obeditionis ad iustitiam?
vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
17 Gratias autem Deo quod fuistis servi peccati, obedistis autem ex corde in eam formam doctrinæ, in quam traditi estis.
Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
18 Liberati autem a peccato, servi facti estis iustitiæ.
Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
19 Humanum dico, propter infirmitatem carnis vestræ: sicut enim exhibuistis membra vestra servire immunditiæ, et iniquitati ad iniquitatem, ita nunc exhibete membra vestra servire iustitiæ in santificationem.
Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
20 Cum enim servi essetis peccati, liberi fuistis iustitiæ.
For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
21 Quem ergo fructum habuistis tunc in illis, in quibus nunc erubescitis? Nam finis illorum mors est.
Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
