Proverbiorum 13

1 Filius sapiens, doctrina patris: qui autem illusor est, non audit cum arguitur.

En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

2 De fructu oris sui homo satiabitur bonis: anima autem prævaricatorum iniqua.

Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

3 Qui custodit os suum, custodit animam suam: qui autem inconsideratus est ad loquendum, sentiet mala.

Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

4 Vult et non vult piger: anima autem operantium impinguabitur.

Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

5 Verbum mendax iustus detestabitur: impius autem confundit, et confundetur.

Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

6 Iustitia custodit innocentis viam: impietas autem peccatorem supplantat.

Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

7 Est quasi dives cum nihil habeat: et est quasi pauper, cum in multis divitiis sit.

Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

8 Redemptio animæ viri, divitiæ suæ: qui autem pauper est, increpationem non sustinet.

En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

9 Lux iustorum lætificat: lucerna autem impiorum extinguetur.

De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

10 Inter superbos semper iurgia sunt: qui autem agunt omnia cum consilio, reguntur sapientia.

Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

11 Substantia festinata minuetur: quæ autem paulatim colligitur manu, multiplicabitur.

Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

12 Spes, quæ differtur, affligit animam: lignum vitæ desiderium veniens.

Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13 Qui detrahit alicui rei, ipse se in futurum obligat: qui autem timet præceptum, in pace versabitur. Animæ dolosæ errant in peccatis: iusti autem misericordes sunt, et miserantur.

Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

14 Lex sapientis fons vitæ, ut declinet a ruina mortis.

Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

15 Doctrina bona dabit gratiam: in itinere contemptorum vorago.

Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

16 Astutus omnia agit cum consilio: qui autem fatuus est, aperit stultitiam.

Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

17 Nuncius impii cadet in malum: legatus autem fidelis, sanitas.

Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

18 Egestas, et ignominia ei, qui deserit disciplinam: qui autem acquiescit arguenti, glorificabitur.

Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

19 Desiderium si compleatur, delectat animam: detestantur stulti eos, qui fugiunt mala.

Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

20 Qui cum sapientibus graditur, sapiens erit: amicus stultorum similis efficietur.

Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

21 Peccatores persequitur malum: et iustis retribuentur bona.

Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

22 Bonus reliquit heredes filios, et nepotes: et custoditur iusto substantia peccatoris.

Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

23 Multi cibi in novalibus patrum: et aliis congregantur absque iudicio.

De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

24 Qui parcit virgæ, odit filium suum: qui autem diligit illum, instanter erudit.

Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25 Iustus comedit, et replet animam suam: venter autem impiorum insaturabilis.

Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.