Marcum 15
1 Et confestim, mane consilium facientes summi sacerdotes cum senioribus, et scribis, et universo concilio, vincientes Iesum, duxerunt, et tradiderunt Pilato.
Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Et interrogavit eum Pilatus: Tu es rex Iudæorum? At ille respondens, ait illi: Tu dicis.
Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
3 Et accusabant eum summi sacerdotes in multis.
Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
4 Pilatus autem rursum interrogavit eum, dicens: Non respondes quidquam? Vide in quantis te accusant.
Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
5 Iesus autem amplius nihil respondit, ita ut miraretur Pilatus.
Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
6 Per diem autem festum solebat dimittere illis unum ex vinctis, quemcumque petissent.
Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
7 Erat autem qui dicebatur Barrabas, qui cum seditiosis erat vinctus, qui in seditione fecerat homicidium.
Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
8 Et cum ascendisset turba, cœpit rogare, sicut semper faciebat illis.
og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
9 Pilatus autem respondit eis, et dixit: Vultis dimittam vobis regem Iudæorum?
Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
10 Sciebat enim quod per invidiam tradidissent eum summi sacerdotes.
For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
11 Pontifices autem concitaverunt turbam, ut magis Barabbam dimitteret eis.
Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
12 Pilatus autem iterum respondens, ait illis: Quid ergo vultis faciam regi Iudæorum?
Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
13 At illi iterum clamaverunt: Crucifige eum.
De ropte igjen: Korsfest ham!
14 Pilatus vero dicebat illis: Quid enim mali fecit? At illi magis clamabant: Crucifige eum.
Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
15 Pilatus autem volens populo satisfacere, dimisit illis Barabbam, et tradidit Iesum flagellis cæsum, ut crucifigeretur.
Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
16 Milites autem duxerunt eum in atrium prætorii, et convocant totam cohortem,
Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
17 et induunt eum purpura, et imponunt ei plectentes spineam coronam.
og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
18 Et cœperunt salutare eum: Ave rex Iudæorum.
og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 Et percutiebant caput eius arundine: et conspuebant eum, et ponentes genua, adorabant eum.
Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
20 Et postquam illuserunt ei, exuerunt illum purpura, et induerunt eum vestimentis suis: et educunt illum ut crucifigerent eum.
Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
21 Et angariaverunt prætereuntem quempiam, Simonem Cyrenæum venientem de villa, patrem Alexandri, et Rufi, ut tolleret crucem eius.
Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
22 Et perducunt illum in Golgotha locum: quod est interpretatum Calvariæ locus.
Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
23 Et dabant ei bibere myrrhatum vinum: et non accepit.
og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
24 Et crucifigentes eum, diviserunt vestimenta eius, mittentes sortem super eis, quis quid tolleret.
Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
25 Erat autem hora tertia: et crucifixerunt eum.
Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 Et erat titulus causæ eius inscriptus: REX IUDÆORUM.
Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
27 Et cum eo crucifigunt duos latrones: unum a dextris, et alium a sinistris eius.
Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
28 Et impleta est scriptura, quæ dicit: Et cum iniquis reputatus est.
og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
29 Et prætereuntes blasphemabant eum, moventes capita sua, et dicentes: Vah qui destruis templum Dei, et in tribus diebus reædificas:
Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
30 salvum fac temetipsum descendens de cruce.
frels dig selv og stig ned av korset!
31 Similiter et summi sacerdotes illudentes, ad alterutrum cum scribis dicebant: Alios salvos fecit, seipsum non potest salvum facere.
Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
32 Christus rex Israel descendat nunc de cruce, ut videamus, et credamus. Et qui cum eo crucifixi erant, convitiabantur ei.
La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33 Et facta hora sexta, tenebræ factæ sunt per totam terram usque in horam nonam.
Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
34 Et hora nona exclamavit Iesus voce magna, dicens: Eloi, eloi, lamma sabacthani? quod est interpretatum: Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me?
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
35 Et quidam de circumstantibus audientes, dicebant: Ecce Eliam vocat.
Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
36 Currens autem unus, et implens spongiam aceto, circumponensque calamo, potum dabat ei, dicens: Sinite, videamus si veniat Elias ad deponendum eum.
Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Iesus autem emissa voce magna expiravit.
Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
38 Et velum templi scissum est in duo, a summo usque deorsum.
Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
39 Videns autem Centurio, qui ex adverso stabat, quia sic clamans expirasset, ait: Vere hic homo Filius Dei erat.
Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
40 Erant autem et mulieres de longe aspicientes: inter quas erat Maria Magdalene, et Maria Iacobi minoris, et Ioseph mater, et Salome:
Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 et cum esset in Galilæa, sequebantur eum, et ministrabant ei, et aliæ multæ, quæ simul cum eo ascenderant Ierosolymam.
som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
42 Et cum iam sero esset factum (quia erat parasceve, quod est ante Sabbatum)
Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
43 venit Ioseph ab Arimathæa nobilis decurio, qui et ipse erat expectans regnum Dei, et audacter introivit ad Pilatum, et petiit corpus Iesu.
kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
44 Pilatus autem mirabatur si iam obiisset. Et accersito centurione, interrogavit eum si iam mortuus esset.
Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
45 Et cum cognovisset a centurione, donavit corpus Ioseph.
og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
46 Ioseph autem mercatus sindonem, et deponens eum involvit sindone, et posuit eum in monumento, quod erat excisum de petra, et advolvit lapidem ad ostium monumenti.
Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
47 Maria autem Magdalene, et Maria Ioseph aspiciebant ubi poneretur.
Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
