Corinthios I 15
1 Notum autem vobis facio, fratres, Evangelium, quod prædicavi vobis, quod et accepistis, in quo et statis,
Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
2 per quod et salvamini: qua ratione prædicaverim vobis, si tenetis, nisi frustra credidistis.
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
3 Tradidi enim vobis in primis quod et accepi: quoniam Christus mortuus est pro peccatis nostris secundum Scripturas:
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
4 et quia sepultus est, et quia resurrexit tertia die secundum Scripturas:
og at han blev begravet,
5 et quia visus est Cephæ, et post hoc undecim:
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
6 Deinde visus est plus quam quingentis fratribus simul: ex quibus multi manent usque adhuc, quidam autem dormierunt:
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
7 Deinde visus est Iacobo, deinde Apostolis omnibus:
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
8 Novissime autem omnium tamquam abortivo, visus est et mihi.
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
9 Ego enim sum minimus Apostolorum, qui non sum dignus vocari Apostolus, quoniam persecutus sum Ecclesiam Dei.
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
10 Gratia autem Dei sum id, quod sum: et gratia eius in me vacua non fuit, sed abundantius illis omnibus laboravi: non ego autem, sed gratia Dei mecum:
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
11 Sive enim ego, sive illi: sic prædicamus, et sic credidistis.
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
12 Si autem Christus prædicatur quod resurrexit a mortuis, quomodo quidam dicunt in vobis, quoniam resurrectio mortuorum non est?
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
13 Si autem resurrectio mortuorum non est: neque Christus resurrexit.
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
14 Si autem Christus non resurrexit, inanis est ergo prædicatio nostra, inanis est et fides vestra:
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
15 invenimur autem et falsi testes Dei: quoniam testimonium diximus adversus Deum quod suscitaverit Christum, quem non suscitavit, si mortui non resurgunt.
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
16 Nam si mortui non resurgunt, neque Christus resurrexit.
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
17 Quod si Christus non resurrexit, vana est fides vestra, adhuc enim estis in peccatis vestris.
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
18 Ergo et qui dormierunt in Christo, perierunt.
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
19 Si in hac vita tantum in Christo sperantes sumus, miserabiliores sumus omnibus hominibus.
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20 Nunc autem Christus resurrexit a mortuis primitiæ dormientium,
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
21 quoniam quidem per hominem mors, et per hominem resurrectio mortuorum.
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
22 Et sicut in Adam omnes moriuntur, ita et in Christo omnes vivificabuntur.
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
23 Unusquisque autem in suo ordine, primitiæ Christus: deinde ii, qui sunt Christi, qui in adventu eius crediderunt.
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
24 Deinde finis: cum tradiderit regnum Deo et Patri, cum evacuaverit omnem principatum, et potestatem, et virtutem.
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
25 Oportet autem illum regnare donec ponat omnes inimicos sub pedibus eius.
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
26 Novissima autem inimica destruetur mors: Omnia enim subiecit pedibus eius. Cum autem dicat:
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
27 Omnia subiecta sunt ei, sine dubio præter eum, qui subiecit ei omnia.
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
28 Cum autem subiecta fuerint illi omnia: tunc et ipse Filius subiectus erit ei, qui subiecit sibi omnia, ut sit Deus omnia in omnibus.
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
29 Alioquin quid facient qui baptizantur pro mortuis, si omnino mortui non resurgunt? Ut quid et baptizantur pro illis?
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
30 Ut quid et nos periclitamur omni hora?
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
31 Quotidie morior per vestram gloriam, fratres, quam habeo in Christo Iesu Domino nostro.
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Si (secundum hominem) ad bestias pugnavi Ephesi, quid mihi prodest, si mortui non resurgunt? Manducemus, et bibamus, cras enim moriemur.
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
33 Nolite seduci: Corrumpunt mores bonos colloquia mala.
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
34 Evigilate iusti, et nolite peccare: ignorantiam enim Dei quidam habent, ad reverentiam vobis loquor.
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
35 Sed dicet aliquis: Quomodo resurgunt mortui? Qualive corpore venient?
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
36 Insipiens, tu quod seminas non vivificatur, nisi prius moriatur.
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
37 Et quod seminas, non corpus, quod futurum est, seminas, sed nudum granum, ut puta tritici, aut alicuius ceterorum.
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
38 Deus autem dat illi corpus sicut vult: ut unicuique seminum proprium corpus.
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
39 Non omnis caro, eadem caro: sed alia quidem hominum, alia vero pecorum, alia volucrum, alia autem piscium.
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
40 Et corpora cælestia, et corpora terrestria: sed alia quidem cælestium gloria, alia autem terrestrium:
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
41 Alia claritas solis, alia claritas lunæ, et alia claritas stellarum. Stella enim a stella differt in claritate:
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
42 sic et resurrectio mortuorum. Seminatur in corruptione, surget in incorruptione.
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
43 Seminatur in ignobilitate, surget in gloria: Seminatur in infirmitate, surget in virtute:
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
44 Seminatur corpus animale, surget corpus spiritale. Si est corpus animale, est et spiritale, sicut scriptum est:
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
45 Factus est primus homo Adam in animam viventem, novissimus Adam in spiritum vivificantem.
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
46 Sed non prius quod spiritale est, sed quod animale: deinde quod spiritale.
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
47 Primus homo de terra, terrenus: secundus homo de cælo, cælestis.
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
48 Qualis terrenus, tales et terreni: et qualis cælestis, tales et cælestes.
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
49 Igitur, sicut portavimus imaginem terreni, portemus et imaginem cælestis.
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
50 Hoc autem dico, fratres: quia caro et sanguis regnum Dei possidere non possunt: neque corruptio incorruptelam possidebit.
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
51 Ecce mysterium vobis dico: Omnes quidem resurgemus, sed non omnes immutabimur.
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
52 In momento, in ictu oculi, in novissima tuba: canet enim tuba, et mortui resurgent incorrupti: et nos immutabimur.
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
53 Oportet enim corruptibile hoc induere incorruptionem: et mortale hoc induere immortalitatem.
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
54 Cum autem mortale hoc induerit immortalitatem, tunc fiet sermo, qui scriptus est: Absorpta est mors in victoria.
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (Hadēs g86)
56 Stimulus autem mortis peccatum est: virtus vero peccati lex.
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
57 Deo autem gratias, qui dedit nobis victoriam per Dominum nostrum Iesum Christum.
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Itaque fratres mei dilecti, stabiles estote, et immobiles: abundantes in opere Domini semper, scientes quod labor vester non est inanis in Domino.
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
