Nehemiah 13

1 Ke pacl se Ma Sap lal Moses ritiyuk nu sin mwet uh, elos rit nwe sun acn se ma fahk mu wangin mwet Ammon ku mwet Moab fah filfilla in kupasryang nu sin mwet lun God nwe tok,

Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,

2 ke sripen mwet Ammon ac mwet Moab elos tuh tia sang mongo ac kof nu sin mwet Israel ke elos illa liki Egypt, a elos moli nu sel Balaam tuh elan selngawi mwet Israel. Tusruktu God lasr El furokla selnga sac nu ke sie mwe insewowo.

fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.

3 Ke mwet Israel elos lohng ma sap se inge ke ritiyukla, elos srela mwetsac nukewa liki inmasrlolos.

Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.

4 Mwet tol Eliashib, su ma kunal in liyaung infukil in filma lun Tempul, el tuh kawuk nu sel Tobiah ke pacl na loes.

Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.

5 Na el fuhlela Tobiah elan orekmakin sie infukil lulap su ma na nu ke karinginyen mwe sang ke wheat ac mwe keng ac kufwen orekma lun Tempul, oayapa mwe sang nu sin mwet tol, ac sie tafu singoul ke wheat, wain, ac oil in olive ma itukyang nu sin mwet Levi, mwet on lun Tempul, ac mwet karingin mutunpot lun Tempul.

Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.

6 Ke pacl ma inge orek uh, nga wangin Jerusalem, mweyen ke yac se aktolngoul luo ma Artaxerxes el tokosra lun Babylon, nga tuh folokla in akkalemye nu sel ma sikyak in Jerusalem. Tukun kutu len, nga siyuk sin tokosra

Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,

7 tuh nga in sifil folokla nu Jerusalem. Ke nga sun acn we nga tuh arulana lut ke nga konauk tuh Eliashib el fuhlela Tobiah elan orekmakin sie fukil in Tempul.

og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

8 Nga kasrkusrak ac sisla ma nukewa lal Tobiah.

Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret

9 Nga sap tuh fukil inge in aknasnasyeyukla fal nu ke oakwuk lun alu lasr, ac kufwa nukewa lun Tempul ac mwe kisa wheat ac mwe keng in sifil folokyang nu loac.

og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.

10 Nga lohng pac lah mwet on lun Tempul ac mwet Levi saya elos som liki acn Jerusalem ac folokla nu ke ima lalos, mweyen mwet uh tia kitalos ke ma fal nu selos in moulkin.

Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.

11 Nga mulat nu sin mwet kol lah elos fuhlela in pilesreyuk Tempul uh. Ac nga folokonma mwet Levi ac mwet on nu in Tempul, ac sap elos in sifil oru orekma kunalos.

Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.

12 Na mwet Israel nukewa sifilpa mutawauk in use sie tafu singoul lalos ke wheat, wain, ac oil in olive nu infukil in filma in Tempul.

Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.

13 Nga sulela mwet inge in liyaung infukil in filma: Shelemiah su sie mwet tol, Zadok su sie mwet sasla ke Ma Sap, ac Pedaiah su sie mwet Levi. Hanan, wen natul Zaccur su wen natul Mattaniah, pa mwet kasru lalos. Nga etu lah nga ku in lulalfongi mwet inge in kitalik ma utukeni nu sin mwet orekma wialos ke inkanek suwohs.

Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.

14 O God luk, esam ma inge nukewa su nga oru nu ke Tempul lom, ac nu ke alu in lohm sum.

Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!

15 In pacl sac nga liye mwet in acn Judah elos fut grape in wain ke len Sabbath. Ac kutu mwet uh til wheat, wain, grape, fig, ac kutu ma saya nu fin donkey natulos, ac us utyak nu Jerusalem. Na nga fahkang elos in tia kukakin kutena ma ke len Sabbath.

Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.

16 Oasr pac kutu mwet Tyre tuku muta Jerusalem, ac elos use ik ac kain in ma nukewa nu in siti uh in kukakin nu sin mwet lasr ke len Sabbath.

Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.

17 Nga mulat nu sin mwet kol lun mwet Jew ac fahk nu selos, “Liye ma koluk kowos oru ingan! Kowos akkolukyela len Sabbath!

Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?

18 Pa inge sripa se oru God El kalyei mwet lowos meet ah, ac oru tuh in kunausyukla siti se inge. A kowos srakna oru tuh kasrkusrak lun God in yokelik nu fin Israel ke kowos aklusrongtenye len Sabbath.”

Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!

19 Ouinge nga sapkin tuh mutunpot in siti uh in kaul ke mutaweyen len Sabbath nukewa, ke tufahna ekela na kauli ac tia sifil ikakla nwe ke safla len Sabbath. Nga filiya kutu sin mwet luk in tu sisken mutunpot, in liye tuh in wangin ma utukyak nu in siti uh ke len Sabbath.

Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.

20 Oasr pacl se ku luo, mwet kuka ke kutena kain mwe kuka, elos sisla fong in Friday nufon se likin pot lun siti uh.

Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.

21 Nga fahk nu selos, “Wangin sripa kowos in muta ingan ac soano in lenelik. Kowos fin sifil oru, nga ac lain kowos ke ku luk.” Tukun pacl sac me elos tia sifil tuku ke len Sabbath.

Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.

22 Nga sapkin tuh mwet Levi in sifacna aknasnasyalos, ac som taran mutunpot, ac karingin tuh in akmutalyeyuk na len Sabbath. O God, esamyu pac ke ma se inge, ac moliyula ke sripen yokna lungkulang lom.

Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM

23 In pacl sac, nga konauk pac lah pus mukul Jew payuk nu sin mutan Ashdod, Ammon, ac Moab.

På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;

24 Tafu tulik natulos kaskaskin kas Ashdod ku kutu pac kas saya, ac nikin kas lasr uh.

av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.

25 Nga mulat nu selos, ac selngawelos, ac puokolos ac siki aunsifalos. Na nga oru tuh elos in fulahk Inen God tuh elos, ac tulik natulos, ac fah tia sifilpa apayuki yurin mwetsac.

Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.

26 Nga fahk nu selos, “Mutan sac pa pwanang koluk lal Tokosra Solomon. El fulat liki tokosra nukewa lun mutunfacl saya, ac God El lungse el ac oru tuh elan tokosra fin Israel nufon. Finne ouinge, a mutan sac uh akkolukyalla.

Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.

27 Ya kut ac ukwe srikasrak lowos ac seakos God lasr, ac payuk nu sin mutan sac?”

Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!

28 Joiada el wen natul Eliashib, Mwet Tol Fulat. Na sie sin wen natul Joiada el payuk sin acn natul Sanballat, sie mwet Beth Horon. Ouinge nga supwalla Joiada elan som liki Jerusalem.

En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.

29 O God, esam lah mwet inge elos akkolukye orekma fulat lun mwet tol, oayapa wulela ma kom tuh orala yurin mwet tol ac mwet Levi.

Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!

30 Nga aknasnasye mwet uh liki ma nukewa su tuku saya me, ac nga oakiya ma sap nu sin mwet tol ac mwet Levi, tuh kais sie selos in etu orekma kunalos.

Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,

31 Nga orala oakwuk nu ke etong ma ac orekmakinyuk nu ke mwe kisa firir in utuku ke pacl fal, oayapa tuh mwet uh in use fahko se meet ke wheat ac ke fokinsak. Esam ma inge nukewa, O God, ac akwoyeyu kac.

og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!