Luka 15
1 Basi bhatoza ushuru bhoha ni bhangi bhenye dhambi bhahidili kwa Yesu ni kump'elekesya.
Tollere og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte.
2 Mafarisayo ni bhaandishi bhanung'uniki bhakajobha, “Munu ojho akabhakaribisya bhenye dhambi na ilya nabhu.”
Dette irriterte fariseerne og de skriftlærde som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem.
3 Yesu akajobha mfano obho kwa bhene, akajobha
Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa:
4 “Niani kwa muenga, kama ajhe ni kondoo mia moja ni akajhaghayi mmonga bhabhi akabhaleka bhala tisini na tisa mu nyika, ni kulota kulonda jhola jha ajhaghili hadi ambonayi?
”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den?
5 Ni mwene akamalayi kun'kabha akambeka mumabega pa muene ni kufurahela.
Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine.
6 Bhoafikili mu nyumba, akabhakuta marafiki zake ni majirani bha muene akabhajobhela muhobhokayi pamonga ni nene, kwa kujha nikabhili kondoo jha akajhag'heli.'
Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.
7 Nikabhajobhela mebhu kubetakujha ni furaha kumbinguni kwandabha jhe mwenye dhambi mmonga jhaitubu, zaidi jha bhenye haki tisini na tisa ambabho bhajhelepi ni hajha jha kutubu.
Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”
8 Aajhe n'dala gani mwenye sarafu kumi sya hela, akajha ghibhwayi ni sarafu jhimonga, ibetakubhwasya lepi taa ni kufyaghila nyumba ni kulonda kwa bidii hadi paibetakujhikabha?
Jesus brukte også et annet eksempel:”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den?
9 Na akamalayi kujhibhona akabhakuta marafiki zake ni majirani zake kubhajobhela muhobhokayi pamonga ni nene, kwa kujha nijhikabhili kabhele sarafu jha nijhasili.
Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne?
10 Hata hivyo nikabhajobhela kujhe ni furaha palongolo pa malaika bha K'yara kwa ndabha jha mwenye dhambi mmonga jha ibeta kutubu.
På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”
11 Ni Yesu akajobha, “Munu mmonga ajhe ni bhana bhabhele
Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa:”En mann hadde to sønner.
12 y'ola n'debe akan'jobhela dadimunu, Dadi nipelayi sehemu jha mali jhanistahili kujhirithi. Hivyo agawenye mali sya muene kati jha bhene.
Den yngste sa til faren:’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.
13 Magono mingilepi n'debe jhola akabhonganiya fyohe fyeimiliki akalota nchi jha patali, ni okhu akatapanya mali ni hela sya muene, kwa kuhemela fenu fyefilondekeghe lepi, ni kutabhwanya hela sya muene kwa anasa.
Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine.
14 Ni muene bho atumili fyoha njala mbaha jhajhingili mu nchi jhela ni muene akajhanda kujha mu uhitaji.
En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød.
15 Akalota ni kujiajiri muene kwa mmonga ghwa raia bhwa nchi jhela, ni muene akampeleke kun'gonda kulisya maghorobhi.
I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine.
16 Na akajha inoghela kwishibisya kwa, maganda ghaghalijheghe maghorobhi kwandabha ajhelepi munu jha ampelili khenu kyokyoha khela abhwesya kulya.
Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.
17 Ila jhola muana n'debe bho azingatili mu muoyo bhwa muene, ajobhili 'Ni bhatumishi bhalenga bha dadijhangu bhajhe ni kyakulya kingi kya kutosha ni nene nijhe apa nifwa ni njala!
Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv:’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel!
18 Nibhoka ni kulota kwa dadijhangu, ni kun'jobhela, “Dadi nikukosili juu jha mbingu ni palongolo pa mihu jhobhi.
Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg.
19 Nikastahili lepi kukutibhwa mwanabhu kabhele; nifwanyajhi kama mmonga ghwa bhatumishi bha jhobhi.”
Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’
20 Ndipo akabhoka akalota kwa dadi munu. Bho ajhe patali dadi munu ambwene akambonela huruma akalota mbio ni kun'kumbatila ni kumbusu.
Og så gikk han veien hjem til sin far. Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.
21 Mwana jhola akan'jobhela, “dadi nikosili juu jha mbingu ni palongolo pa mihu gha bhebhe nikastahili lepi kukutibhwa mwanabhu.'
Sønnen utbrøt:’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’
22 Dadi munu jhola abhajobhili bhatumishi bha muene, muliletayi livazi lyalijhele linofu, mukamfwekayi mufwatikayi ni pete mu kikonji ni filatu mu magolo.
Men faren sa til tjenerne:’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene!
23 Kisha mundetayi jhola jhaanenipi mukan'chinjayi tulieyi ni kuhobhoka.
Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest.
24 Kwa kujha mwanabhangu afuili ni muene ajhe hai. Ajhele ajhaghili ni muene abhonekene bhakajhanda kushangilila.
Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.
25 Basi jhola mwanamunu mbaha ajhele kun'gonda. Bho ihida ni kukaribila pa nyumba ap'eliki ny'embu ni michezo.
Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans.
26 Akan'kuta mtumishi mmonga ni kun'kota mambo agha maana yake kiki?
Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret.
27 Mtumishi akan'jobhela mbenabhu ahidili ni dadi waku an'chinjili litoli jha anonili kwandabha akerebhuiki kinofu.'
Tjeneren svarte:’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’
28 Mwana mbaha akadada akabela kujhingila mgati ni dadimunu akahoma kwibhala kumsihi. Ila akan'jibu dadimunu akajobha, 'Langayi
Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn,
29 nene nikutumikili kwa miaka ghimehele, wala nikosilepi amri jha jhobhi, unipelili lepi mwana mene, ili nisherehekelayi ni marafiki zangu.
men han svarte:’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.
30 Lakini bho ahidili ojho mwanabhu jhaa tapenye mali gha jhobhi ghoha pamonga ni makahaba un'chinjili litoli lya linenepi.
Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’
31 Dadimunu akan'jobhela, 'Mwanabhangu, bhebhe ujhele pamonga ni nene magono ghoha ni fyoha fyanijhe nafu ndo fyajhobhi.
’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham.’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt.
32 Ila jhajhele kinofu kwa tete kubhomba sherehe ni kubhoka, ndongobhu ojho afuili, ni henu muomi; ajhele ajhele ajhaghili ni muene abhonekene.”
Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’”
