< マタイの福音書 13 >

1 第二款 天國の喩 其日イエズス家を出でて湖辺に坐し居給へるに、
Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,
2 群衆夥しく其許に集まりしかば、イエズス小舟に乗りて坐し給ひ、群衆皆濱に立ち居りしが、
og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.
3 喩を以て數多の事を彼等に語りて曰ひけるは、種撒く人撒きに出でしが、
Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,
4 撒く時或種は路傍に遺ちしかば、空の鳥來りて、之を啄めり。
og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 或種は土少き磽地に遺ちしかば、土の浅きに由りて直に生出でたれど、
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;
6 日出でて灼け、根なきに因りて枯れたり。
men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 或種は茨の中に遺ちしかば、茨長ちて之を塞げり。
Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.
8 或種は沃土に遺ちて、或は百倍、或は六十倍、或は三十倍の實を結べり。
Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.
9 聴く耳を有てる人は聴け、と。
Den som har ører, han høre!
10 弟子等近づきて、何ぞ喩を以て彼等に語り給ふや、と云ひしかば、
Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?
11 答へて曰ひけるは、汝等は天國の奥義を知る事を賜はりたれども、彼等は賜はらざるなり。
Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
12 夫有てる人は尚與へられて裕ならん、然れど有たぬ人は其有てる所をも奪はれん。
For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
13 喩を以て彼等に語るは、彼等見れども見えず、聞けども聞えず、又暁らざるが故なり、と。
Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.
14 斯てイザヤの預言彼等に於て成就す、曰く「汝等は聞きて聞ゆれども暁らず、見て見ゆれども認らざらん。
Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
15 其は目に見えず、耳に聞えず、心に暁らず、立歸りて我に醫されざらん為に、此民の心鈍くなりて、其耳は聞くに嬾く、其目は閉ぢたればなり」と。
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
16 汝等の目は福なり、見ゆればなり、汝等の耳も[福なり、]聞ゆればなり。
Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.
17 我誠に汝等に告ぐ、多くの預言者と義人とは、汝等の見る所を見んと欲せしかど見えず、汝等の聞く所を聞かんと欲せしかど聞えざりき。
For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.
18 然れば汝等種捲く播く人の喩を聞け、
Så hør da I lignelsen om såmannen:
19 総て人[天]國の言を聞きて暁らざる時は、惡魔來りて其心に播かれたるものを奪ふ、此路傍に播かれたるものなり。
Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.
20 磽地に播かれたるは、言を聞きて直に喜び受くれども、
Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21 己に根なく暫時のみにして、言の為に患難と迫害と起れば、忽に躓くものなり。
men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.
22 茨の中に播かれたるは、言を聞けども、此世の慮と財の惑と其言を塞ぎて、實らずなれるものなり。 (aiōn g165)
Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
23 沃土に播かれたるは、言を聞きて暁り、實を結びて或は百倍、或は六十倍、或は三十倍を出すものなり、と。
Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.
24 イエズス又他の喩を彼等に提出でて曰ひけるは、天國は良き種を其畑に播きたる人に似たり。
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;
25 人々の寝たる間に、其敵來りて麦の中に毒麦を播きて去りしが、
men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.
26 苗長ちて實りたるに、毒麦も現れしかば、
Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.
27 僕等近づきて家父に云ひけるは、主よ、良き種を畑に播きたるに非ずや、然れば毒麦は何によりてか生えたる。
Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?
28 彼云ひけるは、敵なる人之を為せり、と。僕等、我等往きて之を集めなば如何に、と云ひしに、
Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?
29 家父云ひけるは、否、恐らくは、汝等毒麦を集むるに、是と共に麦をも抜かん。
Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.
30 収穫まで兩ながら長て置け、収穫の時我刈る者に對ひて、先毒麦を集めて焚く為に之を束ね、麦をば我倉に収めよ、と云はん、と。
La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
31 又他の喩を彼等に提出て曰ひけるは、天國は人の取りて其畑に播きたる芥種に似たり。
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;
32 凡ての種の中最小きものなれども、長ちて後は凡ての野菜より大くして、空の鳥其枝に來りて棲む程の樹と成る、と。
det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.
33 又他の喩を彼等に語り給ひけるは、天國は麪酵に似たり、即婦之を取りて三斗の粉の中に隠せば悉く脹るるに至る、と。
En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
34 イエズス総て是等の事を喩もて群衆に語り給ひしが、喩なしには語り給ふ事なかりき。
Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,
35 是預言者に託りて云はれたりし事の成就せん為なり、曰く「我喩を設けて口を開き、世の始より隠れたる事を告げん」と。
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.
36 然て群衆を去らしめ、家に至り給ひしに、弟子等に近づきて、畑の毒麦の喩を我等に解き給へ、と云ひければ、
Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!
37 答へて曰ひけるは、良き種を撒く者は人の子なり、
Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
38 畑は世界なり、良き種は[天]國の子等なり、毒麦は惡魔の子等なり、
Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;
39 之を撒きし敵は惡魔なり、収穫は世の終なり、刈る者は[天]使等なり、 (aiōn g165)
fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. (aiōn g165)
40 然れば毒麦の集められて火に焚かるる如く、此世の終にも亦然らん。 (aiōn g165)
Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: (aiōn g165)
41 人の子其使等を遣はし、彼等は其國より総て躓かする者と惡を為す者とを集めて、
Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
42 火の窯に入れん。其處には痛哭と切歯とあらん。
og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
43 其時義人等は父の國にて日の如く輝かん。聴く耳を有てる人は聴け。
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!
44 天國は畑に蔵れたる寶の如し、見出せる人は之を秘し置きて喜つつ去り、其所有物を悉く売りて、其畑を購ふなり。
Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.
45 天國は又、美き眞珠を求むる商人の如し、
Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,
46 値高き眞珠一個を見出すや、往きて其所有物を悉く売りて、之を購ふなり。
og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
47 天國は又、海に張りて種々の魚を集むる網の如し、
Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;
48 充ちたる時人之を引揚げ、濱に坐して良き魚を器に入れ、否き魚をば棄つるなり。
når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.
49 世の終に於て斯の如くなるべし、即[天]使等出でて、義人の中より惡人を分ち、 (aiōn g165)
Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige (aiōn g165)
50 之を火の窯に入れん、其處には痛哭と切歯とあらん。
og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
51 汝等此事を皆暁りしか、と宣へるに、彼等然りと答へければ、
Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.
52 イエズス曰ひけるは、然れば天國の事を教へられたる凡ての律法學士は、新しきものと古きものとを其庫の中より出す家父に似たり、と。
Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.
53 第三款 處々への旅行。ファリザイ人の憎彌増す。 斯てイエズス此喩を宣ひ了り、其處を去りて、
Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.
54 故郷に至り、諸會堂にて教へ給へるに、人々感嘆して云ひけるは、彼は此智恵と奇蹟とを何處より得たるぞ、
Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?
55 彼は職人の子に非ずや、其母はマリアと呼ばれ、其兄弟はヤコボヨゼフシモンユダと呼ばるる[者等]に非ずや、
Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 其姉妹も皆我等の中に居るに非ずや。然れば此凡ての事は何處より得來りしぞ、と。
Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?
57 遂に彼に関きて躓き居たりしに、イエズス曰ひけるは、預言者の敬はれざるは、唯其故郷、其家に於てのみ、と。
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.
58 斯て彼等の不信仰に因りて、數多の奇蹟を其處に為し給ふこと能はざりき。
Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.

< マタイの福音書 13 >