< 詩篇 95 >

1 さあ、われらは主にむかって歌い、われらの救の岩にむかって喜ばしい声をあげよう。
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 われらは感謝をもって、み前に行き、主にむかい、さんびの歌をもって、喜ばしい声をあげよう。
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 主は大いなる神、すべての神にまさって大いなる王だからである。
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 地の深い所は主のみ手にあり、山々の頂もまた主のものである。
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 海は主のもの、主はこれを造られた。またそのみ手はかわいた地を造られた。
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 さあ、われらは拝み、ひれ伏し、われらの造り主、主のみ前にひざまずこう。
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 主はわれらの神であり、われらはその牧の民、そのみ手の羊である。どうか、あなたがたは、きょう、そのみ声を聞くように。
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 あなたがたは、メリバにいた時のように、また荒野のマッサにいた日のように、心をかたくなにしてはならない。
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 あの時、あなたがたの先祖たちはわたしのわざを見たにもかかわらず、わたしを試み、わたしをためした。
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 わたしは四十年の間、その代をきらって言った、「彼らは心の誤っている民であって、わたしの道を知らない」と。
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 それゆえ、わたしは憤って、彼らはわが安息に入ることができないと誓った。
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

< 詩篇 95 >