< 詩篇 129 >

1 都もうでの歌 今イスラエルは言え、「彼らはわたしの若い時から、ひどくわたしを悩ました。
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 彼らはわたしの若い時から、ひどくわたしを悩ました。しかしわたしに勝つことができなかった。
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 耕す者はわたしの背の上をたがやして、そのうねみぞを長くした」と。
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 主は正しくいらせられ、悪しき者のなわを断ち切られた。
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 シオンを憎む者はみな、恥を得て、退くように。
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 彼らを、育たないさきに枯れる屋根の草のようにしてください。
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 これを刈る者はその手に満たず、これをたばねる者はそのふところに満たない。
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 かたわらを過ぎる者は、「主の恵みがあなたの上にあるように。われらは主のみ名によってあなたがたを祝福する」と言わない。
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

< 詩篇 129 >