< 詩篇 120 >

1 都もうでの歌 わたしが悩みのうちに、主に呼ばわると、主はわたしに答えられる。
En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
2 「主よ、偽りのくちびるから、欺きの舌から、わたしを助け出してください」。
Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
3 欺きの舌よ、おまえに何が与えられ、何が加えられるであろうか。
Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
4 ますらおの鋭い矢と、えにしだの熱い炭とである。
Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
5 わざわいなるかな、わたしはメセクにやどり、ケダルの天幕のなかに住んでいる。
Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
6 わたしは久しく平安を憎む者のなかに住んでいた。
Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
7 わたしは平安を願う、しかし、わたしが物言うとき、彼らは戦いを好む。
Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

< 詩篇 120 >