< 箴言 知恵の泉 18 >

1 人と交わりをしない者は口実を捜し、すべてのよい考えに激しく反対する。
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 愚かな者は悟ることを喜ばず、ただ自分の意見を言い表わすことを喜ぶ。
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 悪しき者が来ると、卑しめもまた来る、不名誉が来ると、はずかしめも共にくる。
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 人の口の言葉は深い水のようだ、知恵の泉は、わいて流れる川である。
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 悪しき者をえこひいきすることは良くない、正しい者をさばいて、悪しき者とすることも良くない。
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 愚かな者のくちびるは争いを起し、その口はむち打たれることを招く。
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 愚かな者の口は自分の滅びとなり、そのくちびるは自分を捕えるわなとなる。
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 人のよしあしをいう者の言葉はおいしい食物のようで、腹の奥にしみこむ。
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 その仕事を怠る者は、滅ぼす者の兄弟である。
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 主の名は堅固なやぐらのようだ、正しい者はその中に走りこんで救を得る。
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 富める者の富はその堅き城である、それは高き城壁のように彼を守る。
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 人の心の高ぶりは滅びにさきだち、謙遜は栄誉にさきだつ。
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 事をよく聞かないで答える者は、愚かであって恥をこうむる。
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 人の心は病苦をも忍ぶ、しかし心の痛むときは、だれがそれに耐えようか。
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 さとき者の心は知識を得、知恵ある者の耳は知識を求める。
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 人の贈り物は、その人のために道をひらき、また尊い人の前に彼を導く。
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 先に訴え出る者は正しいように見える、しかしその訴えられた人が来て、それを調べて、事は明らかになる。
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 くじは争いをとどめ、かつ強い争い相手の間を決定する。
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 助けあう兄弟は堅固な城のようだ、しかし争いは、やぐらの貫の木のようだ。
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 人は自分の言葉の結ぶ実によって、満ち足り、そのくちびるの産物によって自ら飽きる。
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 死と生とは舌に支配される、これを愛する者はその実を食べる。
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 妻を得る者は、良き物を得る、かつ主から恵みを与えられる。
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 貧しい者は、あわれみを請い、富める者は、はげしい答をする。
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 世には友らしい見せかけの友がある、しかし兄弟よりもたのもしい友もある。
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

< 箴言 知恵の泉 18 >