< 哀歌 5 >

1 主よ、われわれに臨んだ事を覚えてください。われわれのはずかしめを顧みてください。
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 われわれの嗣業は他国の人に移り、家は異邦人のものとなった。
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 われわれはみなしごとなって父はなく、母はやもめにひとしい。
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 われわれは金を出して水を飲み、価を払って、たきぎを獲なければならない。
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 われわれは首にくびきをかけられて追い使われ、疲れても休むことができない。
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 われわれは足りるだけの食物を獲るために、エジプトおよびアッスリヤに手をさし伸べた。
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 われわれの先祖は罪を犯して、すでに世になく、われわれはその不義の責めを負っている。
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 奴隷であった者がわれわれを治めるが、われわれをその手から救い出す者がない。
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 われわれは荒野のつるぎのゆえに、おのが命をかけて食物を獲る。
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 われわれの皮膚は飢餓の激しい熱のために、炉のように熱い。
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 女たちはシオンで犯され、おとめたちはユダの町々で汚された。
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 君たる者も彼らの手でつるされ、長老たちも尊ばれず、
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 若者たちは、ひきうすをになわせられ、わらべたちは、たきぎを負って、よろめき、
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 長老たちは門に集まることをやめ、若者たちはその音楽を廃した。
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 われわれの心の喜びはやみ、踊りは悲しみに変り、
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 われわれの冠はこうべから落ちた。わざわいなるかな、われわれは罪を犯したからである。
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 このために、われわれの心は衰え、これらの事のために、われわれの目はくらくなった。
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 シオンの山は荒れはて、山犬がその上を歩いているからである。
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 しかし主よ、あなたはとこしえに統べ治められる。あなたの、み位は世々絶えることがない。
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 なぜ、あなたはわれわれをながく忘れ、われわれを久しく捨ておかれるのですか。
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 主よ、あなたに帰らせてください、われわれは帰ります。われわれの日を新たにして、いにしえの日のようにしてください。
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 あなたは全くわれわれを捨てられたのですか、はなはだしく怒っていられるのですか。
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

< 哀歌 5 >