< Salmi 132 >

1 Canto dei pellegrinaggi. Ricordati, o Eterno, a favor di Davide, di tutte le sue fatiche:
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 com’egli giurò all’Eterno e fece voto al Potente di Giacobbe, dicendo:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 Certo, non entrerò nella tenda della mia casa, né salirò sul letto ove mi corico,
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 non darò sonno ai miei occhi, né riposo alle mie palpebre,
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 finché abbia trovato un luogo per l’Eterno, una dimora per il Potente di Giacobbe.
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Ecco abbiamo udito che l’Arca era in Efrata; l’abbiam trovata nei campi di Jaar.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 Andiamo nella dimora dell’Eterno, adoriamo dinanzi allo sgabello de’ suoi piedi!
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Lèvati, o Eterno, vieni al luogo del tuo riposo, tu e l’Arca della tua forza.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 I tuoi sacerdoti siano rivestiti di giustizia, e giubilino i tuoi fedeli.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 Per amor di Davide tuo servitore, non respingere la faccia del tuo unto.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 L’Eterno ha fatto a Davide questo giuramento di verità, e non lo revocherà: Io metterò sul tuo trono un frutto delle tue viscere.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 Se i tuoi figliuoli osserveranno il mio patto e la mia testimonianza che insegnerò loro, anche i loro figliuoli sederanno sul tuo trono in perpetuo.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 Poiché l’Eterno ha scelto Sion, l’ha desiderata per sua dimora.
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 Questo è il mio luogo di riposo in eterno; qui abiterò, perché l’ho desiderata.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 Io benedirò largamente i suoi viveri, sazierò di pane i suoi poveri.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 I suoi sacerdoti li vestirò di salvezza, e i suoi fedeli giubileranno con gran gioia.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 Quivi farò crescere la potenza di Davide, e quivi terrò accesa una lampada al mio unto.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 I suoi nemici li vestirò di vergogna, ma su di lui fiorirà la sua corona.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»

< Salmi 132 >