Giobbe 8

1 Allora Bildad di Suach rispose e disse:

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 “Fino a quando terrai tu questi discorsi e saran le parole della tua bocca come un vento impetuoso?

Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

3 Iddio perverte egli il giudizio? L’Onnipotente perverte egli la giustizia?

Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

4 Se i tuoi figliuoli han peccato contro lui, egli li ha dati in balìa del loro misfatto;

Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

5 ma tu, se ricorri a Dio e implori grazia dall’Onnipotente,

Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

6 se proprio sei puro e integro, certo egli sorgerà in tuo favore, e restaurerà la dimora della tua giustizia.

hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

7 Così sarà stato piccolo il tuo principio, ma la tua fine sarà grande oltre modo.

og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8 Interroga le passate generazioni, rifletti sull’esperienza de’ padri;

For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

9 giacché noi siam d’ieri e non sappiamo nulla; i nostri giorni sulla terra non son che un’ombra;

- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

10 ma quelli certo t’insegneranno, ti parleranno, e dal loro cuore trarranno discorsi.

de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

11 Può il papiro crescere ove non c’è limo? Il giunco viene egli su senz’acqua?

Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

12 Mentre son verdi ancora, e senza che li si tagli, prima di tutte l’erbe, seccano.

Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

13 Tale la sorte di tutti quei che dimenticano Dio, e la speranza dell’empio perirà.

Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

14 La sua baldanza è troncata, la sua fiducia e come una tela di ragno.

hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

15 Egli s’appoggia alla sua casa, ma essa non regge; vi s’aggrappa, ma quella non sta salda.

Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

16 Egli verdeggia al sole, e i suoi rami si protendono sul suo giardino;

Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

17 le sue radici s’intrecciano sul mucchio delle macerie, penetra fra le pietre della casa.

om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

18 Ma divelto che sia dal suo luogo, questo lo rinnega e gli dice: “Non ti ho mai veduto!”

Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

19 Ecco il gaudio che gli procura la sua condotta! E dalla polvere altri dopo lui germoglieranno.

Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

20 No, Iddio non rigetta l’uomo integro, ne porge aiuto a quelli che fanno il male.

Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

21 Egli renderà ancora il sorriso alla tua bocca, e sulle tue labbra metterà canti d’esultanza.

Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

22 Quelli che t’odiano saran coperti di vergogna, e la tenda degli empi sparirà”.

De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.