Salmi 18
1 [Salmo] di Davide, servitor del Signore, il qual pronunziò le parole di questo cantico al Signore, nel giorno che il Signore l'ebbe riscosso dalla mano di tutti i suoi nemici, e dalla mano di Saulle; [dato] al Capo de' Musici. Egli adunque disse: O SIGNORE, mia forza, io ti amerò affettuosamente.
Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 Il Signore [è] la mia rocca, e la mia fortezza, e il mio liberatore, Il mio Dio, la mia rupe; io spererò in lui; Il mio scudo, e il corno della mia salute, il mio alto ricetto.
Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Io invocai il Signore, a cui si deve ogni lode; E fui salvato da' miei nemici.
Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Doglie di morte mi avevano circondato, E torrenti di scellerati mi avevano spaventato.
Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
6 Nella mia distretta io invocai il Signore, E gridai all'Iddio mio; [Ed] egli udì la mia voce dal suo Tempio, E il mio grido pervenne davanti a lui a' suoi orecchi.
I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Allora la terra fu scossa, e tremò; E i fondamenti de' monti furono smossi E scrollati; perciocchè egli era acceso nell'ira.
Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Un fumo gli saliva per le nari, Ed un fuoco consumante per la bocca; Da lui procedevano brace accese.
Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Ed egli abbassò i cieli, e discese; E [vi era] una caligine sotto a' suoi piedi.
Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 E cavalcava sopra Cherubini, e volava; Ed era portato a volo sopra l'ale del vento.
Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Egli aveva poste delle tenebre [per] suo nascondimento; [Egli avea] d'intorno a sè il suo padiglione, Oscurità d'acque, nubi dell'aria.
Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Le sue nubi si dileguarono per lo splendore [che scoppiava] davanti a lui, Con gragnuola e brace accese.
Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 E il Signore tuonò nel cielo, E l'Altissimo diede fuori la sua voce, Con gragnuola e brace accese.
Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Ed avventò le sue saette, e disperse coloro; Egli lanciò folgori, e li mise in rotta.
Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 E per lo tuo sgridare, o Signore, [E] per lo soffiar del vento delle tue nari, I canali delle acque apparvero, E i fondamenti del mondo furono scoperti.
Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Egli da alto distese [la mano e] mi prese, [E] mi trasse, fuori di grandi acque.
Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 Egli mi riscosse dal mio potente nemico, E da quelli che mi odiavano; perciocchè erano più forti di [me].
Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Essi erano venuti incontro a me nel giorno della mia calamità; Ma il Signore fu il mio sostegno;
Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 E mi trasse fuori al largo; Egli mi liberò, perciocchè egli mi gradisce.
Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Il Signore mi ha fatta retribuzione secondo la mia giustizia; Egli mi ha renduto secondo la purità delle mie mani;
Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 Perciocchè io ho osservate le vie del Signore, E non mi sono empiamente rivolto dall'Iddio mio;
For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Perciocchè io ho tenute davanti a me tutte le sue leggi, E non ho rimossi d'innanzi a me i suoi statuti.
For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 E sono stato intiero inverso lui, E mi son guardato dalla mia iniquità.
Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 E il Signore mi ha renduto secondo la mia giustizia, Secondo la purità delle mie mani nel suo cospetto.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Tu ti mostri pietoso inverso l'[uomo] pio, Intiero inverso l'uomo intiero.
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 Tu ti mostri puro col puro, E procedi ritrosamente col perverso;
mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Perciocchè tu sei quel che salvi la gente afflitta, Ed abbassi gli occhi altieri;
For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Perciocchè tu sei quel che fai risplendere la mia lampana; Il Signore Iddio mio allumina le mie tenebre;
For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Perciocchè per la tua virtù io rompo tutta una schiera; E per la virtù dell'Iddio mio salgo sopra il muro.
For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 La via di Dio [è] intiera; La parola del Signore [è] purgata col fuoco; Egli [è] lo scudo di tutti coloro che sperano in lui.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Perciocchè chi [è] Dio, fuor che il Signore? E chi [è] Rocca, fuor che l'Iddio nostro?
For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 Iddio [è] quel che mi cinge di prodezza, E che ha appianata la mia via.
Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 Egli rende i miei piedi simili a quelli delle cerve, E mi fa star ritto in su i miei alti luoghi.
som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Egli ammaestra le mie mani alla battaglia; E colle mie braccia un arco di rame è rotto.
som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Tu mi hai ancora dato lo scudo della tua salvezza; E la tua destra mi ha sostenuto, E la tua benignità mi ha accresciuto.
Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Tu hai allargati i miei passi sotto di me; E le mie calcagna non son vacillate.
Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Io ho perseguitati i miei nemici, e li ho aggiunti; E non me ne son tornato [indietro], finchè non li abbia distrutti.
Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 Io li ho rotti, e non son potuti risorgere; Mi son caduti sotto i piedi.
Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 E tu mi hai cinto di prodezza per la guerra; [Ed] hai abbattuti sotto di me quelli che si levavano contro a me.
Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Ed hai fatto voltar le spalle a' miei nemici davanti a me; Ed io ho distrutti quelli che mi odiavano.
Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Essi gridarono, ma non [vi fu] chi [li] salvasse; [Gridarono] al Signore, ma egli non rispose loro.
Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Ed io li ho tritati, come polvere esposta al vento; Io li ho spazzati via, come il fango delle strade.
Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Tu mi hai scampato dalle brighe del popolo; Tu mi hai costituito capo di nazioni; Il popolo [che] io non conosceva mi è stato sottoposto.
Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Al solo udir degli orecchi si son ridotti sotto la mia ubbidienza; Gli stranieri si sono infinti inverso me.
Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Gli stranieri son divenuti fiacchi, Ed hanno tremato di paura, fin dentro a' lor ripari.
Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 Viva il Signore, e benedetta [sia] la mia Rocca; E sia esaltato l'Iddio della mia salute;
Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 Iddio che mi dà [il modo di far le mie] vendette, E [che] mi sottomette i popoli.
den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 Che mi scampa da' miei nemici, Ed anche mi solleva d'infra quelli che mi assaltano, [E] mi riscuote dall'uomo violento.
som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Perciò, o Signore, io ti celebrerò fra le genti, E salmeggerò al tuo Nome;
Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
50 Il quale rende magnifiche le vittorie del suo re, Ed usa benignità inverso Davide suo unto, E inverso la sua progenie in perpetuo.
Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
