Proverbi 12

1 Chi ama la correzione ama la scienza; Ma chi odia la riprensione [è] insensato.

Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

2 L'uomo da bene ottiene benevolenza dal Signore; Ma egli condannerà l'uomo malizioso.

Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

3 L'uomo non sarà stabilito per empietà; E la radice de' giusti non sarà smossa.

Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

4 La donna di valore [è] la corona del suo marito; Ma quella che reca vituperio gli [è] come un tarlo nelle ossa.

En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

5 I pensieri de' giusti [son] dirittura; [Ma] i consigli degli empi [son] frode.

De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

6 La parole degli empi [tendono] ad insidiare al sangue; Ma la bocca degli [uomini] diritti li riscoterà.

De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

7 In un voltar degli empi, essi non [saranno più]; Ma la casa de' giusti starà in piè.

De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

8 L'uomo sarà lodato secondo il suo senno; Ma chi è stravolto d'animo sarà in isprezzo.

En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

9 Meglio [è] colui del quale non si fa stima, e pure ha un servitore, Che colui che fa il borioso, ed ha mancamento di pane.

Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

10 [L'uomo] giusto ha cura della vita della sua bestia; Ma le viscere degli empi [son] crudeli.

Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

11 Chi lavora la sua terra sarà saziato di pane; Ma chi va dietro agli uomini oziosi [è] scemo d'intelletto.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

12 L'empio appetisce la rete de' malvagi; Ma la radice de' giusti mette fuori.

Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

13 Il laccio del malvagio [è] nella dislealtà delle labbra; Ma il giusto uscirà di distretta.

I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

14 L'uomo sarà saziato di beni per lo frutto della [sua] bocca; E [Dio] renderà all'uomo la retribuzione [dell'opere] delle sue mani.

Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

15 La via dello stolto [è] diritta al suo parere; Ma chi ascolta consiglio [è] savio.

Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

16 Il cruccio dello stolto è conosciuto lo stesso giorno; Ma l'avveduto copre il vituperio.

Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

17 Chi parla verità rapporta il giusto; Ma il falso testimonio [rapporta] frode.

Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

18 Ei vi è tale che pronunzia [parole] simile a coltellate; Ma la lingua de' savi [è] medicina.

Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

19 Il labbro verace sarà stabile in perpetuo; Ma la lingua bugiarda [sarà sol] per un momento.

Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

20 Inganno [è] nel cuor di coloro che macchinano del male; Ma [vi è] allegrezza per quelli che consigliano pace.

Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

21 Niuna molestia avverrà al giusto; Ma gli empi saranno ripieni di male.

Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

22 Le labbra bugiarde [son] cosa abbominevole al Signore; Ma coloro che operano in verità son graditi da lui.

Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

23 L'uomo avveduto copre la scienza; Ma il cuor degli stolti pubblica la follia.

Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

24 La mano de' diligenti signoreggerà; Ma la pigra sarà tributaria.

Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

25 Il cordoglio nel cuor dell'uomo l'abbatte; Ma la buona parola lo rallegra.

Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

26 Il giusto abbonda [in beni] più che il suo prossimo; Ma la via degli empi li fa andare errando.

Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

27 Il pigro non arrostisce la sua cacciagione; Ma i beni dell'uomo diligente [sono] preziosi.

Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

28 Nella via della giustizia [vi è] vita; E [nel] cammino de' [suoi] sentieri non [vi è] morte.

På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.