< Proverbi 11 >

1 Le bilance false [sono] cosa abbominevole al Signore; Ma il peso giusto gli [è] cosa grata.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Venuta la superbia, viene l'ignominia; Ma la sapienza [è] con gli umili.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 L'integrità degli [uomini] diritti li conduce; Ma la perversità de' disleali di distrugge.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Le ricchezze non gioveranno al giorno dell'indegnazione; Ma la giustizia riscoterà da morte.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 La giustizia dell'[uomo] intiero addirizza la via di esso; Ma l'empio caderà per la sua empietà.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 La giustizia degli [uomini] diritti li riscoterà; Ma i disleali saranno presi per la lor propria malizia.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Quando l'uomo empio muore, la sua aspettazione perisce; E la speranza [ch'egli aveva concepita] delle [sue] forze è perduta.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 Il giusto è tratto fuor di distretta; Ma l'empio viene in luogo suo.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 L'ipocrito corrompe il suo prossimo con la [sua] bocca; Ma i giusti [ne] son liberati per conoscimento.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 La città festeggia del bene de' giusti; Ma [vi è] giubilo quando gli empi periscono.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 La città è innalzata per la benedizione degli [uomini] diritti; Ma è sovvertita per la bocca degli empi.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 Chi sprezza il suo prossimo [è] privo di senno; Ma l'uomo prudente tace.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 Colui che va sparlando palesa il segreto; Ma chi è leale di spirito cela la cosa.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Il popolo cade in ruina dove non [son] consigli; Ma [vi è] salute in moltitudine di consiglieri.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 L'uomo certamente sofferirà del male, se fa sicurtà per lo strano; Ma chi odia i mallevadori [è] sicuro.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 La donna graziosa otterrà gloria, Come i possenti ottengono ricchezze.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 L'uomo benigno fa bene a sè stesso; Ma il crudele conturba la sua [propria] carne.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 L'empio fa un'opera fallace; Ma [vi è] un premio sicuro per colui che semina giustizia.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Così [è] la giustizia a vita, Come chi procaccia il male lo procaccia alla sua morte.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 I perversi di cuore [sono] un abbominio al Signore; Ma quelli che sono intieri di via [son] ciò che gli è grato.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Il malvagio d'ora in ora non resterà impunito; Ma la progenie de' giusti scamperà.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 Una donna bella, ma scema di senno, [È] un monile d'oro nel grifo d'un porco.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 Il desiderio de' giusti non [è] altro che bene; [Ma] la speranza degli empi [è] indegnazione.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Vi è tale che spande, e pur vie più diventa ricco; E tale che risparmia oltre al diritto, e [pur] ne diventa sempre più povero.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 La persona liberale sarà ingrassata; E chi annaffia sarà anch'esso annaffiato.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Il popolo maledirà chi serra il grano; Ma benedizione [sarà] sopra il capo di chi [lo] vende.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 Chi cerca il bene procaccia benevolenza; Ma il male avverrà a chi lo cerca.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Chi si confida nelle sue ricchezze caderà; Ma i giusti germoglieranno a guisa di frondi.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 Chi dissipa la sua casa possederà del vento; E lo stolto [sarà] servo a chi è savio di cuore.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Il frutto del giusto [è] un albero di vita; E il savio prende le anime.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Ecco, il giusto riceve la sua retribuzione in terra; Quanto più [la riceverà] l'empio e il peccatore?
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!

< Proverbi 11 >