< Proverbi 10 >

1 LE sentenze di Salomone. Il figliuol savio rallegra il padre; Ma il figliuolo solto [è] il cordoglio di sua madre.
Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
2 I tesori d'empietà non giovano; Ma la giustizia riscuote da morte.
Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
3 Il Signore non lascerà aver fame all'anima del giusto; Ma egli sovverte la sostanza degli empi.
Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
4 La man rimessa fa impoverire; Ma la mano de' diligenti arricchisce.
Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
5 Chi raccoglie nella state [è] un figliuolo avveduto; [Ma] chi dorme nella ricolta [è] un figliuolo che fa vituperio.
Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
6 Benedizioni [sono] sopra il capo del giusto; Ma la violenza coprirà la bocca degli empi.
Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
7 La memoria del giusto [è] in benedizione; Ma il nome degli empi marcirà.
Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
8 Il savio di cuore riceve i comandamenti; Ma lo stolto di labbra andrà in precipizio.
Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
9 Chi cammina in integrità cammina in sicurtà; Ma chi perverte le sue vie sarà fiaccato.
den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
10 Chi ammicca con l'occhio reca molestia; Ma lo stolto di labbra andrà in precipizio.
Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
11 La bocca del giusto [è] una fonte viva; Ma la violenza coprirà la bocca degli empi.
Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
12 L'odio muove contese; Ma la carità ricopre ogni misfatto.
Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
13 La sapienza si trova nelle labbra dell'intendente; Ma il bastone [è] per lo dosso di chi [è] scemo di senno.
På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
14 I savi ripongono [appo loro] la scienza; Ma la bocca dello stolto [è] una ruina vicina.
Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
15 Le facoltà del ricco [son] la sua forte città; [Ma] la povertà de' bisognosi [è] il loro spavento.
Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
16 Le opere de' giusti [sono] a vita; [Ma] quello che l'empio produce [è] a peccato.
Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
17 Chi osserva l'ammaestramento [è] un cammino a vita; Ma chi lascia la correzione fa traviare.
Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
18 Chi copre l'odio [è uomo di] labbra bugiarde; E chi sbocca infamia [è] stolto.
Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
19 In moltitudine di parole non manca misfatto; Ma chi rattiene le sue labbra [è] prudente.
Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
20 La lingua del giusto [è] argento eletto; [Ma] il cuor degli empi [è] ben poca cosa.
Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
21 Le labbra del giusto pascono molti; Ma gli stolti muoiono per mancamento di senno.
Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
22 La benedizione del Signore [è] quella che arricchisce; E la fatica non le sopraggiugne nulla.
D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
23 Il commettere scelleratezza [è] allo stolto come uno scherzare; Così [è] la sapienza all'uomo d'intendimento.
Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
24 Egli avverrà all'empio ciò ch'egli teme; Ma [Iddio] darà a' giusti ciò che desiderano.
Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
25 Come il turbo passa via [di subito], così l'empio non [è più]; Ma il giusto [è] un fondamento perpetuo.
Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
26 Quale [è] l'aceto a' denti, e il fumo agli occhi, Tale [è] il pigro a quelli che lo mandano.
Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
27 Il timor del Signore accresce i giorni; Ma gli anni degli empi saranno scorciati.
Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
28 L'aspettar de' giusti [è] letizia; Ma la speranza degli empi perirà.
Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
29 La via del Signore [è] una fortezza all'[uomo] intiero; Ma [ella è] spavento agli operatori d'iniquità.
Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
30 Il giusto non sarà giammai in eterno scrollato; Ma gli empi non abiteranno la terra.
Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
31 La bocca del giusto produce sapienza; Ma la lingua perversa sarà troncata.
Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
32 Le labbra del giusto conoscono ciò che [è] gradevole; Ma la bocca dell'empio [non è altro che] perversità.
Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.

< Proverbi 10 >