2 Samuele 22
1 E DAVIDE proferì al Signore le parole di questo cantico, al giorno che il Signore l'ebbe riscosso dalla mano di tutti i suoi nemici, e dalla mano di Saulle;
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 e disse: Il Signore [è] la mia rocca, e la mia fortezza, e il mio liberatore;
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 [Egli è] l'Iddio della mia rupe, io spererò in lui; [Egli è] il mio scudo, e il corno della mia salute; Il mio alto ricetto, il mio rifugio; Il mio Salvatore, che mi salva di violenza.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Io invocai il Signore, al quale appartiene ogni lode, E fui salvato da' miei nemici.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Perciocchè onde di morte mi aveano intorniato, Torrenti di scellerati mi aveano spaventato.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 Mentre io era distretto, io invocai il Signore, E gridai all'Iddio mio; Ed egli udì la mia voce dal suo Tempio, E il mio grido pervenne a' suoi orecchi.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Allora la terra fu smossa, e tremò; I fondamenti de' cieli furono crollati e scossi; Perciocchè egli era acceso nell'ira.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Fumo gli saliva per le nari, E fuoco consumante per la bocca; Da lui procedevano brace accese.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Ed egli abbassò i cieli, e discese, Avendo una caligine sotto a' suoi piedi.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 E cavalcava sopra Cherubini, e volava, Ed appariva sopra le ale del vento.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Ed avea poste d'intorno a sè, [per] tabernacoli, tenebre, Viluppi d'acque, e nubi dell'aria,
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Dallo splendore [che scoppiava] davanti a lui, Procedevano brace accese.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Il Signore tonò dal cielo, E l'Altissimo mandò fuori la sua voce;
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Ed avventò saette, e disperse coloro; Folgore, e li mise in rotta.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 E, per lo sgridare del Signore, E per lo soffiar dell'alito delle sue nari, I canali del mare furon veduti, I fondamenti del mondo furono scoperti.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Egli da alto distese [la mano], Mi prese, mi trasse fuori di grandi acque.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Egli mi riscosse dal mio potente nemico, Da quelli che mi odiavano; perciocchè erano più forti di me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Essi mi erano venuti incontro al giorno della mia calamità; Ma il Signore fu il mio sostegno.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 E mi trasse fuori in luogo largo; Egli mi liberò; perciocchè egli mi gradisce.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Il Signore mi ha fatta la retribuzione secondo la mia giustizia; Egli mi ha renduto secondo la purità delle mie mani.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Perciocchè io ho osservate le vie del Signore, E non mi sono empiamente rivolto dall'Iddio mio.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Perciocchè [io ho tenute] davanti agli occhi tutte le sue leggi, E non mi son rivolto da' suoi statuti.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 E sono stato intiero inverso lui, E mi son guardato dalla mia iniquità.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 E il Signore mi ha fatta la retribuzione secondo la mia giustizia, Secondo la purità che io ho guardata davanti agli occhi suoi.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Tu ti mostri pietoso inverso il pio, Intiero inverso l'uomo intiero.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Puro inverso il puro, E ritroso inverso il perverso;
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 E salvi la gente afflitta, E bassi gli occhi in su gli altieri.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Perciocchè tu [sei] la mia lampana, o Signore; E il Signore allumina le mie tenebre.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Perciocchè per te io rompo tutta una schiera; Per l'Iddio mio io salgo sopra il muro.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 La via di Dio [è] intiera; La parola del Signore [è] purgata col fuoco; Egli [è] scudo a tutti coloro che sperano in lui.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Perciocchè, chi [è] Dio, fuor che il Signore? E chi [è] Rocca, fuor che l'Iddio nostro?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Iddio [è] la mia forza; [e il mio] valore; Ed ha renduta spedita e appianata la mia via.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Egli rende i miei piedi simili a quelli delle cerve, E mi fa star ritto in su i miei alti luoghi.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Egli ammaestra le mie mani alla battaglia, E con le mie braccia un arco di rame è spezzato.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Tu mi hai ancora dato lo scudo della tua salvezza, E la tua benignità mi ha accresciuto.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Tu hai allargati i miei passi sotto me, E le mie calcagna non son vacillate.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Io ho perseguiti i miei nemici, e li ho sterminati; E non me ne son tornato [indietro], finchè non li avessi distrutti.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Io li ho distrutti, e li ho trafitti, e non son potuti risorgere; E mi son caduti sotto a' piedi.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 E tu mi hai cinto di prodezza per la guerra; Tu hai abbassati sotto me quelli che si levavano contro a me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Ed hai fatte voltar le spalle a' miei nemici, Ed a coloro che mi odiavano, davanti a me; Ed io li ho sterminati.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Essi riguardavano [in qua ed in là], ma non [vi fu] chi [li] salvasse; [Riguardarono] al Signore, ma egli non rispose loro.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Ed io li ho stritolati minuto come polvere della terra; Io li ho calpestati, schiacciati, come il fango delle strade.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Tu mi hai ancora scampato dalle brighe del mio popolo; Tu mi hai guardato per [esser] capo di genti; Il popolo [che] io non conosceva, mi è divenuto servo.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Gli stranieri si sono infinti inverso me; Al solo udire degli orecchi, si son renduti ubbidienti a me.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Gli stranieri son divenuti fiacchi, Ed hanno tremato di paura fin dentro i lor ricetti chiusi.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Viva il Signore, e benedetta [sia] la mia Rocca; E sia esaltato Iddio, [ch'è] la Rocca della mia salvezza.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Iddio [è quel] che mi dà [modo di far] le mie vendette, E che abbassa i popoli sotto me.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Ed [è] quel che mi trae fuori da' miei nemici; Tu mi levi ad alto d'infra coloro che mi assaltano, E mi riscuoti dagli uomini violenti.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Perciò, o Signore, io ti celebrerò fra le nazioni, E salmeggerò al tuo Nome;
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 Il quale rende magnifiche le vittorie del suo re, Ed usa benignità inverso Davide, suo Unto, E inverso la sua progenie, in sempiterno.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
