Proverbi 13

1 Il figlio saggio ama la disciplina, lo spavaldo non ascolta il rimprovero.

En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

2 Del frutto della sua bocca l'uomo mangia ciò che è buono; l'appetito dei perfidi si soddisfa con i soprusi.

Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

3 Chi sorveglia la sua bocca conserva la vita, chi apre troppo le labbra incontra la rovina.

Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

4 Il pigro brama, ma non c'è nulla per il suo appetito; l'appetito dei diligenti sarà soddisfatto.

Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

5 Il giusto odia la parola falsa, l'empio calunnia e disonora.

Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

6 La giustizia custodisce chi ha una condotta integra, il peccato manda in rovina l'empio.

Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

7 C'è chi fa il ricco e non ha nulla; c'è chi fa il povero e ha molti beni.

Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

8 Riscatto della vita d'un uomo è la sua ricchezza, ma il povero non si accorge della minaccia.

En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

9 La luce dei giusti allieta, la lucerna degli empi si spegne.

De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

10 L'insolenza provoca soltanto contese, la sapienza si trova presso coloro che prendono consiglio.

Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

11 Le ricchezze accumulate in fretta diminuiscono, chi le raduna a poco a poco le accresce.

Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

12 Un'attesa troppo prolungata fa male al cuore, un desiderio soddisfatto è albero di vita.

Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13 Chi disprezza la parola si rovinerà, chi rispetta un comando ne avrà premio.

Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

14 L'insegnamento del saggio è fonte di vita per evitare i lacci della morte.

Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

15 Un aspetto buono procura favore, ma il contegno dei perfidi è rude.

Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

16 L'accorto agisce sempre con riflessione, lo stolto mette in mostra la stoltezza.

Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

17 Un cattivo messaggero causa sciagure, un inviato fedele apporta salute.

Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

18 Povertà e ignominia a chi rifiuta l'istruzione, chi tien conto del rimprovero sarà onorato.

Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

19 Desiderio soddisfatto è una dolcezza al cuore, ma è abominio per gli stolti staccarsi dal male.

Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

20 Và con i saggi e saggio diventerai, chi pratica gli stolti ne subirà danno.

Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

21 La sventura perseguita i peccatori, il benessere ripagherà i giusti.

Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

22 L'uomo dabbene lascia eredi i nipoti, la proprietà del peccatore è riservata al giusto.

Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

23 Il potente distrugge il podere dei poveri e c'è chi è eliminato senza processo.

De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

24 Chi risparmia il bastone odia suo figlio, chi lo ama è pronto a correggerlo.

Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25 Il giusto mangia a sazietà, ma il ventre degli empi soffre la fame.

Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.