Mateo 13
1 Iti dayta nga aldaw, rimmuar ni Jesus iti balay ket napan nagtugaw iti igid ti baybay.
Same dagen gjekk Jesus ut og sette seg nedmed sjøen.
2 Naguummong dagiti nakaad-adu unay a tattao iti aglawlawna, isu a naglugan isuna iti bangka ket nagtugaw iti daytoy. Nagtakder dagiti amin a tattao iti igid ti baybay.
Då samla det seg so mykje folk ikring honom, at han laut ganga ut på eit skip og setja seg der, og heile folkemengdi stod burtetter strandi.
3 Ket insuro ida ni Jesus iti adu a banbanag babaen kadagiti pangngarig. Kinunana, “Dumngegkayo, adda maysa a lalaki a napan nagmula.
Då sagde han deim mangt og mykje i likningar og tok so til ords: «Ein såmann gjekk ut og skulde så,
4 Iti panagmulana, nagdisso dagiti dadduma a bukel iti igid ti dalan, ket immay dagiti billit ket tinuktokda dagitoy.
og då han sådde, fall noko av kornet frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
5 Nagdisso dagiti dadduma a bukbukel iti kabatbatoan, ket awan unay ti dagana. Nagtuboda a dagus, gapu ta saan unay a nauneg ti daga.
Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
6 Ngem idi makatangkayagen ti init, nalaylayda gapu ta awan ti ramutda, ket nagangoda.
men då soli steig, skein det av; for det hadde ikkje rot.
7 Nagdisso dagiti dadduma a bukbukel kadagiti kasisiitan a mula. Dimmakkel dagiti siit a mula ket lineppesda ida.
Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det.
8 Nagdisso dagiti dadduma a bukbukel iti nasayaat a daga ket nagdawada, adda nagdawa iti sangagasut, adda met ti nagdawa iti innem a pulo ken tallopulo.
Noko fall i god jord og gav grøda, sumt hundrad foll, og sumt seksti foll, og sumt tretti foll.
9 Siasinoman nga addaan iti lapayag, dumngeg koma.”
Høyr etter, kvar som høyra kann!»
10 Immay dagiti adalan ket kinunada kenni Jesus, “Apay a makisaritaka kadagiti tattao babaen kadagiti pangngarig?”
Læresveinarne kom og sagde til honom: «Kvi talar du til deim i likningar?»
11 Simmungbat ni Jesus ket kinunana kadakuada, “Naikkankayon iti pannakaawat kadagiti palimed iti pagarian ti langit, ngem saan a naited daytoy kadakuada.
Då svara han: «De fær vita løyndomarne i himmelriket, men det gjer ikkje dei.
12 Gapu ta ti siasinoman nga addaan, ket maikkanto pay iti ad-adu. Ngem ti siasinoman nga awanan, maikkatto pay uray dagiti adda kenkuana.
For den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som inkje hev, skal missa endå det som han hev.
13 Isu a makisarsaritaak kadakuada kadagiti pangngarig, gapu ta uray no makakitada, saan a pudno a makakitada. Ken uray no mangmangngegda, saan a pudno a makangngegda, wenno makaawatda.
Difor talar eg til deim i likningar; for um dei ser, so ser dei ikkje, og um dei høyrer, so høyrer dei ikkje og skynar ikkje.
14 Natungpal kadakuada ti padto ni Isaias, a kunana, 'Iti panagdengdengngegyo, mangngegyonto, ngem saanyonto a pulos a maawatan; iti panangkitayo, makakitakayonto, ngem saanyonto a pulos a makita.
På deim vert det sanna det som Jesaja spådde: «Ja, høyra skal de nok, men ikkje håtta, sjå skal de nok, men de skal ikkje skilja.
15 Ta natangken ti puso dagitoy a tattao, ken narigatda a makangngeg, ken inkidemda dagiti matada, isu a saanda a makakita, wenno makangngeg, wenno makaawat kadagiti pusoda, isu nga agsublidanto manen ket paimbagekto ida.'
For dette folket hev so hard ein hug; tungt høyrer dei med øyro, og augo let dei att, so dei med augo inkje sjå, med øyro inkje høyra skal, og aldri med sitt hjarta skyna, og snu, so eg deim lækja fær.»
16 Ngem nagasat dagiti matayo, ta makakitada; ken dagiti lapayagyo, ta makangngegda.
Men sæle dykkar augo som ser, og dykkar øyro som høyrer!
17 Pudno, ibagak kadakayo nga adu a profeta ken nalinteg a tattao ti nagtarigagay a makakita kadagiti banbanag a makitkitayo, ngem saanda a nakita dagitoy. Tinarigagayanda a mangngeg dagiti banbanag a mangmangngegyo, ngem saanda a nangngeg dagitoy.
For det segjer eg dykk for sant: Mange profetar og rettferdige stunda etter å sjå det som de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det som de høyrer, og fekk ikkje høyra det.
18 Denggenyo ngarud ti pangngarig maipanggep iti mannalon a nangimula iti bukelna.
So høyr no de likningi um såmannen:
19 No adda makangngeg iti sao maipanggep iti pagarian ngem saanna met a maawatan daytoy, umay ti managdakdakes ket takawennna ti naimula iti pusona. Daytoy ti naimula a bukel iti igid ti dalan.
Kvar gong nokon høyrer ordet um Gudsriket, og ikkje skynar det, so kjem den vonde og stel burt det som er sått i hjarta hans; det er det kornet som var sått frammed vegen.
20 Ti naimula iti kabatbatoan ket ti tao a nakangngeg iti sao ken dagus a nangawat iti daytoy nga addaan iti rag-o,
Det som var sått på steingrunn, det er den som høyrer ordet og straks tek imot det med gleda,
21 ngem saan isuna a rimmamut ket apagbiit laeng a nagtalinaed. Idi adda ti nakaro a panagrigat wenno pannakaidadanes gapu iti sao, dagus a maupay.
men han hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem han i naud eller fåre for ordet skuld, so leidest han snart og fell ifrå.
22 Ti naimula kadagiti nasiit a mula ket ti tao a nakangngeg iti sao, ngem ti sao lineppes dagiti pakaringgoran iti lubong ken ti panangallilaw dagiti kinabaknang, ket saan isuna a makapagbunga. (aiōn g165)
Det som var sått millom klunger, det er den som høyrer ordet, men suti for det timelege og den svikalle rikdomen kjøver ordet, so det ikkje ber frukt. (aiōn g165)
23 Ti naimula iti nadam-eg a daga, ket ti tao a dumngeg iti sao ken maawatanna daytoy. Agbungbunga isuna ken makapagpataud iti mula, makapagpataud iti sangagasut a daras iti naimula, dadduma ket innem a pulo, ken ti dadduma ket tallopulo a daras ti kaadu ti naimula.”
Det som var sått i god jord, det er dei som høyrer ordet og skynar det; dei er det som gjev grøda; ein gjev hundrad foll, og ein seksti foll, og ein tretti foll.»
24 Nangibaga pay ni Jesus kadakuada iti sabali pay a pangngarig. Kinunana, “Ti pagarian ti langit ket maiyarig iti maysa a tao a napan nagmula iti nasayaat a bukel iti talonna.
So sette han fram ei onnor likning og sagde: «Himmelriket kann liknast med ein mann som hadde sått godt frø i åkeren sin;
25 Ngem bayat a matmaturog dagiti tattao, immay ti kabusorna ket nagmula met kadagiti ruot iti nagbabaetan dagiti trigo sa pimmanaw.
men medan folket sov, kom uvenen hans og sådde svimling millom kveiten, og gjekk sin veg.
26 Idi nagrusing dagiti bulongna ken agbungadan, ket nagparang met dagiti ruot.
Då no åkeren voks upp og skaut aks, so kom svimlingen og til synes.
27 Immay dagiti adipen ti makinkukua iti daga ket kinunada kenkuana, 'Amo, saan kadi a nasayaat a bukel ti immulam iti talonmo?' Kasano nga adda nagtubo a ruotna?'
Då gjekk sveinarne til husbonden og sagde: «Herre, sådde du’kje godt frø i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?»
28 Kinunana kadakuada, ‘Maysa a kabusor ti nangaramid iti daytoy.' Kinuna dagiti adipen kenkuana, 'Kayatmo kadi a mapankami ket parutenmi dagitoy?'
«Det hev ein uven gjort, » svara han. «Vil du me skal ganga og rykkja det upp?» segjer dei.
29 Kinuna ti makinkukua iti daga, 'Saan. Gapu ta bayat a parparutenyo dagiti ruot, amangan no mairaman a maparutyo dagiti trigo.
«Nei, » sagde han, «for då kunde de koma til å riva upp kveiten og med det same.
30 Bay-anyo a dumakkelda nga agpada agingga iti panagapit. Iti tiempo ti panagapit, ibagakto kadagiti agapit, “Umuna a parutenyo dagiti ruot ket reppeten dagitoy tapno mapuoranda, ngem urnongenyo dagiti trigo idiay kamaligko.””
Lat båe veksa med einannan til hausten, og når skurdonni kjem, vil eg segja til skjerarane: «Sanka fyrst svimlingen saman og bunta honom i hop til å brennast, men hav kveiten inn i løda mi!»»»
31 Ket nangibaga ni Jesus iti sabali pay a pangngarig kadakuada. Kinunana, “Ti pagarian ti langit ket maiyarig bukel ti mustasa nga innala ti maysa a tao ket napanna immula iti talonna.
So sette han fram ei likning til og sagde: «Himmelriket er likt eit senapskorn som ein mann tok og sette i hagen sin.
32 Daytoy a bukel ket pudno a kababassitan kadagiti amin a bukbukel. Ngem no dumakkel daytoy, dakdakkel daytoy ngem kadagiti mula iti minuyongan. Agbalin daytoy a kayo, isu nga umay agumok dagiti bilbillit iti tangatang kadagiti sangana.”
Det er mindre enn alle andre frøkorn; men når det hev vakse upp, er det større enn alle hagevokstrar og vert eit heilt tre, so fuglane i lufti kjem og byggjer reir i greinerne på det.»
33 Ket nangibaga ni Jesus kadakuada iti sabali pay a pangngarig. “Ti pagarian ti langit ket kasla lebadura nga innala ti maysa a babai sana inlaok kadagiti tallo a rukod a namasa nga arina agingga nga immalsa ti namasa nga arina.”
So sagde han deim ei onnor likning: «Himmelriket er likt ein surdeig som ei kona tok og gøymde i tri skjeppor mjøl, til alt mjølet var syrt.»
34 Imbaga ni Jesus amin dagitoy a banbanag kadagiti adu a tattao babaen kadagiti pangngarig. Saan nga agsao isuna kadakuada a saan nga agaramat iti pangngarig.
Alt dette tala Jesus til folket i likningar, og utan likningar tala han aldri til deim,
35 Daytoy ket tapno pumudno ti naisao idi babaen iti profeta, idi kinunana, “Kadagiti pangngarig iyungapkonto ti ngiwatko. Ibagakto dagiti banbanag a nailemmeng manipud idi naparsua ti lubong.”
so det skulde sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer: «Med likningar so vil eg lata upp min munn, og segja fram det som var løynt frå verdi vart.»
36 Kalpasanna, pinanawan ni Jesus dagiti adu a tattao ket simrek iti balay. Immay kenkuana dagiti adalanna ket kinunada, “Ilawlawagmo kadakami ti pangngarig dagiti ruot iti talon.”
So bad han farvel med folket og gjekk inn att. Då kom læresveinarne til honom og sagde: «Tyd ut for oss likningi um svimlingen i åkeren!»
37 Simmungbat ni Jesus ket kinunana, “Ti agmulmula iti nasayaat a bukel ket ti Anak ti Tao.
Han svara: Den som sår det gode frøet, er Menneskjesonen;
38 Ti talon ket ti lubong; ket ti nasayaat a bukel, dagitoy dagiti annak ti pagarian. Dagiti ruot ket dagiti annak ti managdakdakes,
åkeren er verdi; det gode frøet er dei som eig heime i Gudsriket, og svimlingen dei som høyrer under den vonde;
39 ket ti kabusor a nangimula kadakuada ket ti diablo. Ti panagapit ket isu ti kanibusanan ti lubong, ken dagiti agapit, isuda dagiti anghel. (aiōn g165)
uvenen som sådde svimlingen, er djevelen; hausten er endelykti på verdi, og skurdfolket er englarne. (aiōn g165)
40 Ngarud, kas iti pannakaurnong ken pannakapuor dagiti ruot, kastanto met inton kanibusanan ti lubong. (aiōn g165)
Liksom no svimlingen vert sanka i hop og uppbrend, soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi: (aiōn g165)
41 Ibaonto ti Anak ti Tao dagiti anghelna, ket urnongendanto ken ikkatenda iti pagarianna amin a banbanag a pakaigapuan ti panagbasol, ken dagidiay agar-aramid iti kinadakes.
Menneskjesonen skal senda ut englarne sine, og dei skal sanka ut or riket hans alt som skjemmer ut, og alle som gjer urett,
42 Itapuakdanto ida idiay urno ti apuy, ket sadiay addanto ti panagsasangit ken panagngaretnget dagiti ngipen.
og kasta deim i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
43 Ket agraniagto dagiti nalinteg a tattao a kas iti init iti pagarian ti Amada. Siasinoman nga addaan kadagiti lapayag, dumngeg koma.
Då skal dei rettferdige skina som soli i riket åt far sin. Høyr etter, kvar som høyra kann!
44 Ti pagarian ti langit ket maiyarig iti maysa a gameng a nailemmeng iti talon. Nasarakan daytoy ti maysa a tao ket inlemmengna daytoy. Iti ragsakna napanna inlako amin a sanikuana, ket ginatangna dayta a talon.
Himmelriket er likt ein skatt som var nedgraven i ein åker. Den skatten var det ein mann som fann; han grov honom ned att, og glad som han var, gjekk han burt og selde alt det han hadde, og kjøpte åkeren.
45 Kasta met laeng a ti pagarian ti langit ket maiyarig iti agtagtagilako nga agsapsapul kadagiti napapateg a perlas.
Sameleis er himmelriket likt ein kjøpmann som leita etter væne perlor.
46 Idi nakasarak isuna iti maysa a perlas a nabalor unay, napanna inlako amin a sanikuana ket ginatangna daytoy.
Då han so fann ei som var ovgild, gjekk han av og gjorde alt han åtte i pengar, og kjøpte den perla.
47 Kasta met laeng a ti pagarian ti langit ket maiyarig iti maysa nga iket a naiwayat iti baybay, ket makaurnong dayta iti tunggal kita dagiti parsua.
Sameleis er himmelriket likt ei not som dei kastar i sjøen og fangar alle slag fisk i;
48 Idi napunno daytoy, ingguyod dagiti mangngalap daytoy iti igid ti baybay. Ket nagtugawda ken inurnongda dagiti nasayaat a banbanag iti pangikargaan, ngem imbellengda dagiti awan serserbina a banbanag.
når ho er full, dreg dei henne upp på strandi, og so set dei seg ned og sankar den gode fisken i koppar, men den som ikkje duger, kastar dei ut.
49 Kastanto met ti mapasamak inton kanibusanan ti lubong. Umayto dagiti anghel ket isinada dagiti dakes manipud kadagiti nalinteg. (aiōn g165)
Soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi. Då skal englarne fara ut og skilja dei vonde frå dei gode (aiōn g165)
50 Itapuakdanto dagiti managdakdakes iti urno ti apuy, ket sadiay addanto ti panagsasangit ken panagngaretnget dagiti ngipen.
og kasta dei vonde i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
51 Naawatanyo kadi amin dagitoy a banbanag?” Kinuna dagiti adalan kenkuana, “Wen.”
«Skyna de alt dette?» «Ja, » svara dei.
52 Ket kinuna ni Jesus kadakuada, “Ngarud tunggal eskriba a nagbalin nga adalan iti pagarian ti langit ket maiyarig iti lalaki a makinkukua iti maysa a balay, a mangiruar kadagiti daan ken baro a banbanag manipud iti nangidulinanna kadagiti gamengna.”
«Det er godt, » sagde han; «for ein lærar som hev gjenge himmelriks-skulen, er lik ein husbond som tek fram både nytt og gamalt av det han hev gøymt.»
53 Idi nalpasen a naisao ni Jesus dagitoy a pangngarig, pimmanaw isuna manipud iti dayta a lugar.
Då Jesus hadde sagt deim alle desse likningarne, for han burt att.
54 Ket napan ni Jesus iti bukodna a rehion ket nangisuro kadagiti tattao kadagiti sinagogada. Ti nagbanaganna, nagsiddaawda ket kinunada, “Sadino ti nangalaan daytoy a tao iti kinasiribna ken ti naggapuan dagitoy a nakakaskasdaaw?
So kom han til fødesheimen sin og lærde deim i synagoga deira, so dei vart reint upp i under og sagde: «Kvar hev han fenge slik visdom frå og slike underfulle krafter?
55 Saan kadi a daytoy a lalaki ti anak ti karpintero? Saan kadi a ni Maria ti inana? Ken da Santiago, Jose, Simon ken Judas dagiti kakabsatna a lallaki?
Er’kje dette timbremanns-sonen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Ken saan kadi a kakadduatayo dagiti kakabsatna a babbai? Isu a sadino ti nangalaanna kadagitoy amin a banag?”
Og systerne hans, bur dei’kje alle her i grendi? Kvar hev so han fenge alt det frå?»
57 Narurudda kenkuana. Ngem kinuna ni Jesus kadakuada, “Mapadayawan ti maysa a profeta malaksid iti bukodna a pagilian ken iti bukodna a pamilia.”
Og dei støyttest ved honom. Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og i si eigi ætt.»
58 Ket saan isuna a nangaramid iti adu a nakakaskasdaaw idiay gapu iti saanda a panamati.
Og han gjorde ikkje mange under der, for di dei var so vantrune.
