< Jeremias 4 >

1 No agsublikayo, Israel—kastoy ti pakaammo ni Yahweh— siak ti rumbeng a pagsublianyo. No ikkatenyo dagiti makarimon a banbanagyo iti imatangko, ken saandak manen a tallikudan,
Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du få komme tilbake til mig, og dersom du tar dine vederstyggeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om,
2 ken no isapatayo, ‘adda kenni Yahweh ti kinapudno, hustisia, ken kinalinteg,' kiddawento dagiti nasion ti bendisionko, ken idayawdakto.
og sverger du: Så sant Herren lever! i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne sig i ham og rose sig av ham.
3 Ta kastoy ti kuna ni Yahweh iti tunggal maysa a tattao iti Juda ken Jerusalem. ‘Aradwenyo ti bukodyo a daga, ken saankayo nga agmula kadagiti kasisiitan.
For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt eder nytt land og så ikke blandt torner!
4 Makugitkayo koma kenni Yahweh ken ikkatenyo dagiti akin-rabaw a kudil dagiti pusoyo, lallaki ti Juda ken dakayo nga agnanaed iti Jerusalem, ta no saan, gumil-ayabto a kasla apuy ti rungsotko ken manguram nga awan ti uray siasino a makaiddep iti daytoy. Mapasamakto daytoy gapu iti kinadakes dagiti aramidyo.
Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!
5 Ipakaammoyo idiay Juda ken ipangngegyo iti Jerusalem. Kunaenyo, “Pagunienyo ti tangguyob iti daga.” Iwaragawagyo, “Aguummongkayo.” Mapantayo kadagiti nasarikedkedan a siudad.”
Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer!
6 Itag-ayyo ti bandera a pagilasinan ket iturongyo idiay Sion, ken tumaraykayo tapno natalgedkayo! Saankayo nga agtalinaed, ta mangiyegak iti didigra manipud amianan ken dakkel a pannakarebba.
Løft op banner bortimot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.
7 Rummuarto iti maysa a leon manipud kasamekan, ken agsagsaganan ti maysa a mangdadaelto kadagiti nasion. Pumanaw isuna iti lugar nga ayanna tapno mangiyeg ti nakaal-alinggaget a pasamak iti dagayo, dadaelenna dagiti siudadyo, ket awanto ti agnaed.
En løve er steget op fra sitt kratt, og folkenes ødelegger har brutt op, har draget ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken; dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.
8 Gapu iti daytoy, balkotenyo ti bagbagiyo iti nakersang a lupot, agdung-aw ken aganug-ogkayo. Ta saan a timmalikud kadatayo ti rungsot ti pungtot ni Yahweh.
Derfor omgjord eder med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt sig fra oss.
9 Ket mapasamakto iti dayta nga aldaw, —kastoy ti pakaammo ni Yahweh— a matayto ti puso dagiti ari ken dagiti opisialna. Makigtotto dagiti padi, ken mapabutnganto dagiti profeta.
Og på den dag, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.
10 Isu a kinunak, “O! Yahweh nga Apo. Pudno nga inallilawmo a naminpinsan dagitoy a tattao ken ti Jerusalem babaen iti panangibagam, ‘Maaddaankayonto iti kappia.' Idinto a silalayat ti kampilan a maibusor iti biagda.
Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folk og Jerusalem, da du sa: Fred skal bli eder til del. Og nu er sverdet trengt inn i sjelen.
11 Iti dayta a tiempo maibaganto ti kastoy kadagitoy a tattao ken iti Jerusalem “Ti nabara nga angin manipud kadagiti patad ti let-ang ket agturongto kadagiti annak a babbai dagiti tattaok. Saannanto ida a taepan wenno dalusan.
På den tid skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare hauger i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke til å kaste eller rense korn med.
12 Addanto iti angin a napigpigsa nga adayo ngem iti dayta nga angin nga umay babaen ti bilinko, ket iyulogkon ti panangukomko kadakuada.
Nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem.
13 Kitaenyo, ruma-ut isuna a kasla ulep, ken kasla bagyo dagiti karwahena. Naparpartak dagiti kabaliona ngem kadagiti agila. Asitayo pay, ta madadaeltayonto!
Se, som skyer drar han op, og som stormvind er hans vogner, hans hester er lettere enn ørner; ve oss, vi er ødelagt.
14 O Jerusalem, dalusanyo dagiti pusoyo manipud iti kinadangkes, tapno maisalakankayo. Kaanonto pay ti panagsardengyo iti panangpanpanunotyo no kasano ti agbasol?
Tvett ondskapen av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre?
15 Ta addanto timek a mangiyeg iti damag manipud Dan, ken mangngeg ti um-umay a didigra manipud kadagiti kabanbantayan ti Efraim.
For en røst kommer med tidende fra Dan og varsler ondt fra Efra'ims fjell.
16 Bay-am a panunoten dagiti nasion ti maipanggep iti daytoy: Denggem, ibagam iti Jerusalem nga um-umayen dagiti manglakub manipud iti adayu a daga a mangipukkaw iti gubat a maibusor kadagiti siudad ti Juda.
Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: Voktere kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot Judas byer.
17 Maiyarigdanto kadagiti agwanwanawan iti naaradon a talon a nangpalawlaw iti daytoy, agsipud ta nagsukir daytoy kaniak—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—
Som markvoktere leirer de sig mot det rundt omkring; for mot mig har det vært gjenstridig, sier Herren.
18 ken ti kababalin ken ar-aramidmo ti makagapu a mapasamak dagitoy kenka. Kastoyto ti dusam. Anian a nakaam-amakto daytoy! Dangrannanto ti mismo a pusom.
Din ferd og dine gjerninger har voldt dig dette; dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte.
19 O pusok! O pusok! Agsansanaang daytoy pusok. Mariribukan daytoy pusok. Saanak a makatalna ta mangmangngegko ti uni ti tangguyob, ti pakdaar ti gubat.
Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel!
20 Pannakarebba ken pannakarebba ti maiwarwaragawag, ta kellaat a nadadael ti entero a daga. Naminpinsan a dinadaelda ti tabernakulok ken ti toldak.
Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper.
21 Kasano pay ngata kabayag a kitkitaek ti bandera? Mangngegkonto kadi pay ti uni ti tangguyob?
Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd?
22 Ta iti kinamaag dagiti tattaok—saandak nga am-ammo. Nakunengda a tattao ken awan pannakaawatda. Nalaingda no maipapan iti kinadakes, ngem awan ammoda nga agaramid iti kina-imbag.
For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.
23 Nakitak ti daga, ket anian! Awan langlangana ken unga-ong daytoy. Ta awan silaw dagiti langit.
Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte.
24 Kimmitaak kadagiti kabanbantayan. Nakitak nga agkinkintayeg ken aggungungon dagiti turod.
Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.
25 Kimmitaak. Adtoy, awan uray maysa a tao, ken timmayab amin a billit ti langit.
Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.
26 Kimmitaak. Nakitak a nagbalin a let-ang ti minuyongan ken narba amin dagiti siudad iti sangoanan ni Yahweh, gapu iti rungsot ti pungtotna.”
Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.
27 Kastoy ti kuna ni Yahweh, “Madadaelto ti daga, ngem saankonto a dadaelen a naan-anay daytoy.
For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det.
28 Gapu iti daytoy, agladingitto ti daga, ken agsipngetto ti tangatang. Ta impakaammokon ti panggepko; ipatungpalko; Saanakto nga agsanud a mangipatungpal kadagitoy.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.
29 Itarayanto ti tunggal siudad ti arimpadek dagiti kumakabalio ken dagiti pumapana; tumaraydanto kadagiti kabakiran. Kumalay-atto ti tunggal siudad kadagiti kabatbattoan a luglugar. Mabaybay-anto dagiti siudad, ta awanto ti uray maysa nga agtaeng kadagitoy.
For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.
30 Ita ta nadadaelkan, ania ti aramidem? Ta uray agkaweska iti nalabbaga a kawes, arkusam ti bagim iti alahas a balitok, ken padakkelem ti matam babaen iti pinta, saandakan a kayat ita dagiti lallaki a nagderrep kenka. Ngem ketdi, kayatda a pukawen ti biagmo.
Og du, når du blir ødelagt, hvad vil du da gjøre? Om du klær dig i purpur, om du pryder dig med gullstas, om du gjør dine øine store med sminke, så er det fåfengt at du gjør dig yndig; dine elskere forsmår dig, de vil ta ditt liv.
31 Isu a mangngegko ti uni ti asug, tuok a kas iti agpasngay iti inauna nga anak, ti timek ti babai nga anak ti Sion. Agang-angsab isuna. Iyukradna dagiti imana, ' Asi-ak pay! Matallimudawak gapu kadagitoy a mammapatay.”'
For jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som av en kvinne når hun føder sitt første barn; det er Sions datter som roper; hun stønner, hun strekker ut sine hender og sier: Ve mig! Maktløs synker min sjel i morderes vold.

< Jeremias 4 >