< תהילים 73 >
מזמור לאסף אך טוב לישראל אלהים-- לברי לבב | 1 |
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
ואני--כמעט נטוי (נטיו) רגלי כאין שפכה (שפכו) אשרי | 2 |
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
כי-קנאתי בהוללים שלום רשעים אראה | 3 |
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
כי אין חרצבות למותם ובריא אולם | 4 |
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
בעמל אנוש אינמו ועם-אדם לא ינגעו | 5 |
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
לכן ענקתמו גאוה יעטף-שית חמס למו | 6 |
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
יצא מחלב עינמו עברו משכיות לבב | 7 |
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
ימיקו וידברו ברע עשק ממרום ידברו | 8 |
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
שתו בשמים פיהם ולשונם תהלך בארץ | 9 |
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
לכן ישיב (ישוב) עמו הלם ומי מלא ימצו למו | 10 |
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
ואמרו איכה ידע-אל ויש דעה בעליון | 11 |
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
הנה-אלה רשעים ושלוי עולם השגו-חיל | 12 |
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
אך-ריק זכיתי לבבי וארחץ בנקיון כפי | 13 |
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
ואהי נגוע כל-היום ותוכחתי לבקרים | 14 |
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
אם-אמרתי אספרה כמו הנה דור בניך בגדתי | 15 |
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
ואחשבה לדעת זאת עמל היא (הוא) בעיני | 16 |
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
עד-אבוא אל-מקדשי-אל אבינה לאחריתם | 17 |
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
אך בחלקות תשית למו הפלתם למשואות | 18 |
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
איך היו לשמה כרגע ספו תמו מן-בלהות | 19 |
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
כחלום מהקיץ-- אדני בעיר צלמם תבזה | 20 |
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
כי יתחמץ לבבי וכליותי אשתונן | 21 |
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
ואני-בער ולא אדע בהמות הייתי עמך | 22 |
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
ואני תמיד עמך אחזת ביד-ימיני | 23 |
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
בעצתך תנחני ואחר כבוד תקחני | 24 |
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
מי-לי בשמים ועמך לא-חפצתי בארץ | 25 |
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
כלה שארי ולבבי צור-לבבי וחלקי--אלהים לעולם | 26 |
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
כי-הנה רחקיך יאבדו הצמתה כל-זונה ממך | 27 |
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
ואני קרבת אלהים-- לי-טוב שתי באדני יהוה מחסי לספר כל-מלאכותיך | 28 |
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.