< מִשְׁלֵי 23 >

כי-תשב ללחום את-מושל-- בין תבין את-אשר לפניך 1
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
ושמת שכין בלעך-- אם-בעל נפש אתה 2
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
אל-תתאו למטעמותיו והוא לחם כזבים 3
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
אל-תיגע להעשיר מבינתך חדל 4
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
התעוף (התעיף) עיניך בו ואיננו כי עשה יעשה-לו כנפים כנשר ועיף (יעוף) השמים 5
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
אל-תלחם--את-לחם רע עין ואל-תתאו למטעמתיו 6
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
כי כמו שער בנפשו-- כן-הוא אכול ושתה יאמר לך ולבו בל-עמך 7
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
פתך-אכלת תקיאנה ושחת דבריך הנעימים 8
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
באזני כסיל אל-תדבר כי-יבוז לשכל מליך 9
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
אל-תסג גבול עולם ובשדי יתומים אל-תבא 10
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
כי-גאלם חזק הוא-יריב את-ריבם אתך 11
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
הביאה למוסר לבך ואזנך לאמרי-דעת 12
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
אל-תמנע מנער מוסר כי-תכנו בשבט לא ימות 13
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
אתה בשבט תכנו ונפשו משאול תציל (Sheol h7585) 14
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
בני אם-חכם לבך-- ישמח לבי גם-אני 15
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
ותעלזנה כליותי-- בדבר שפתיך מישרים 16
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
אל-יקנא לבך בחטאים כי אם-ביראת-יהוה כל-היום 17
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
כי אם-יש אחרית ותקותך לא תכרת 18
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
שמע-אתה בני וחכם ואשר בדרך לבך 19
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
אל-תהי בסבאי-יין-- בזללי בשר למו 20
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
כי-סבא וזולל יורש וקרעים תלביש נומה 21
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
שמע לאביך זה ילדך ואל-תבוז כי-זקנה אמך 22
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
אמת קנה ואל-תמכר חכמה ומוסר ובינה 23
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
גול (גיל) יגיל אבי צדיק יולד (ויולד) חכם וישמח- (ישמח-) בו 24
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
ישמח-אביך ואמך ותגל יולדתך 25
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
תנה-בני לבך לי ועיניך דרכי תרצנה (תצרנה) 26
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
כי-שוחה עמקה זונה ובאר צרה נכריה 27
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
אף-היא כחתף תארב ובוגדים באדם תוסף 28
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
למי אוי למי אבוי למי מדונים (מדינים) למי שיח-- למי פצעים חנם למי חכללות עינים 29
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
למאחרים על-היין-- לבאים לחקר ממסך 30
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
אל-תרא יין כי יתאדם כי-יתן בכיס (בכוס) עינו יתהלך במישרים 31
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
אחריתו כנחש ישך וכצפעני יפרש 32
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
עיניך יראו זרות ולבך ידבר תהפכות 33
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
והיית כשכב בלב-ים וכשכב בראש חבל 34
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
הכוני בל-חליתי-- הלמוני בל-ידעתי מתי אקיץ אוסיף אבקשנו עוד 35
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»

< מִשְׁלֵי 23 >