< במדבר 13 >

וידבר יהוה אל משה לאמר 1
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
שלח לך אנשים ויתרו את ארץ כנען אשר אני נתן לבני ישראל איש אחד איש אחד למטה אבתיו תשלחו--כל נשיא בהם 2
«Send ut folk til å forfara Kana’ans-landet, som eg vil gjeva Israels-borni! Ein mann for kvar ætt skal de senda, og alle skal vera av dei fremste mennerne deira.»
וישלח אתם משה ממדבר פארן על פי יהוה כלם אנשים ראשי בני ישראל המה 3
So sende Moses folk ut frå Paranheidi, som Herren hadde sagt, og dei han sende var alle av dei gjævaste mennerne i Israel.
ואלה שמותם למטה ראובן שמוע בן זכור 4
Dei heitte: Sammua, son åt Sakkur, av Rubens-ætti;
למטה שמעון שפט בן חורי 5
Safat, son åt Hori, av Simeons-ætti;
למטה יהודה כלב בן יפנה 6
Kaleb, son åt Jefunne, av Juda-ætti;
למטה יששכר יגאל בן יוסף 7
Jigeal, son åt Josef, av Issakars-ætti;
למטה אפרים הושע בן נון 8
Hosea, son åt Nun, av Efraims-ætti;
למטה בנימן פלטי בן רפוא 9
Palti, son åt Rafu, av Benjamins-ætti;
למטה זבולן גדיאל בן סודי 10
Gaddiel, son åt Sodi, av Sebulons-ætti;
למטה יוסף למטה מנשה--גדי בן סוסי 11
Gaddi, son åt Susi, av Josefs-ætti, av Manasse-greini;
למטה דן עמיאל בן גמלי 12
Ammiel, son åt Gemalli, av Dans-ætti;
למטה אשר סתור בן מיכאל 13
Setur, son åt Mikael, av Assers-ætti;
למטה נפתלי נחבי בן ופסי 14
Nahbi, son åt Vofsi, av Naftali-ætti;
למטה גד גאואל בן מכי 15
Ge’uel, son åt Maki, av Gads-ætti.
אלה שמות האנשים אשר שלח משה לתור את הארץ ויקרא משה להושע בן נון יהושע 16
Det var dei mennerne som Moses sende ut til å rundfara landet; men Hosea, son åt Nun, kalla han Josva.
וישלח אתם משה לתור את ארץ כנען ויאמר אלהם עלו זה בנגב ועליתם את ההר 17
Han sende dei på njosningsferd til Kana’ans-landet, og sagde til deim: «Far upp her, til Sudlandet, og tak upp i fjellet,
וראיתם את הארץ מה הוא ואת העם הישב עליה--החזק הוא הרפה המעט הוא אם רב 18
og sjå korleis landet er laga, og um folket som bur der er sterkt eller veikt, um dei er få eller mange,
ומה הארץ אשר הוא ישב בה--הטובה הוא אם רעה ומה הערים אשר הוא יושב בהנה--הבמחנים אם במבצרים 19
og um landet deira er godt eller låkt, og kva slag byar dei bur i, um der er læger eller borger,
ומה הארץ השמנה הוא אם רזה היש בה עץ אם אין והתחזקתם ולקחתם מפרי הארץ והימים--ימי בכורי ענבים 20
og um jordi er feit eller skrinn, og um der er tre eller ikkje. Ver trøystuge, og tak med dykk noko av frukti i landet!» Det var då i det bilet druvorne for til å mogna.
ויעלו ויתרו את הארץ ממדבר צן עד רחב לבא חמת 21
So tok dei av stad, og endefor landet, alt ifrå Sinheidi til Rehob, som ligg innmed vegen til Hamat.
ויעלו בנגב ויבא עד חברון ושם אחימן ששי ותלמי ילידי הענק וחברון שבע שנים נבנתה לפני צען מצרים 22
Dei for upp til Sudlandet og kom til Hebron. Der budde Ahiman og Sesai og Talmai, Anaks-sønerne - Hebron var bygt sju år fyre Soan i Egyptarland. -
ויבאו עד נחל אשכל ויכרתו משם זמורה ואשכול ענבים אחד וישאהו במוט בשנים ומן הרמנים ומן התאנים 23
So kom dei til Eskoldalen. Der skar dei ei vintregrein med ein druvekrans, som tvo mann laut bera millom seg på ei stong, og so nokre granateple og fikor.
למקום ההוא קרא נחל אשכול על אדות האשכול אשר כרתו משם בני ישראל 24
Den staden vart sidan heitande Eskoldalen, etter den druvekransen som Israels-sønerne skar av der.
וישבו מתור הארץ מקץ ארבעים יום 25
Då det leid av fyrti dagar, kom dei att, og hadde endefare landet.
וילכו ויבאו אל משה ואל אהרן ואל כל עדת בני ישראל אל מדבר פארן--קדשה וישיבו אתם דבר ואת כל העדה ויראום את פרי הארץ 26
Dei fann Moses og Aron og heile Israels-lyden i Paranheidi, i Kades, og gav fråsegn um det dei hadde set, og synte deim frukterne frå Kana’ans-landet.
ויספרו לו ויאמרו באנו אל הארץ אשר שלחתנו וגם זבת חלב ודבש הוא--וזה פריה 27
«Me kom til det landet du sende oss til, » sagde dei til Moses, «og det er visst at det landet fløymer med mjølk og honning, og her ser de frukterne som veks der.
אפס כי עז העם הישב בארץ והערים בצרות גדלת מאד וגם ילדי הענק ראינו שם 28
Men folket som bur der, er sterkt, og byarne store, med svære murar ikring. Anaks-sønerne såg me der og,
עמלק יושב בארץ הנגב והחתי והיבוסי והאמרי יושב בהר והכנעני יושב על הים ועל יד הירדן 29
og i Sudlandet bur Amalek-folket, og i fjellbygderne hetitarne og jebusitarne og amoritarne, og utmed havet og langsmed Jordan bur Kananitarne.»
ויהס כלב את העם אל משה ויאמר עלה נעלה וירשנו אתה--כי יכול נוכל לה 30
Då tok folket til å murra mot Moses, men Kaleb stagga på deim, og sagde: «Jau, me vil fara dit, og leggja landet under oss; me kann godt taka det.»
והאנשים אשר עלו עמו אמרו לא נוכל לעלות אל העם כי חזק הוא ממנו 31
Men dei mennerne som hadde vore med honom, sagde: «Me torer ikkje ganga imot dette folket; dei er oss for sterke.»
ויציאו דבת הארץ אשר תרו אתה אל בני ישראל לאמר הארץ אשר עברנו בה לתור אתה ארץ אכלת יושביה הוא וכל העם אשר ראינו בתוכה אנשי מדות 32
Og dei lasta burt landet for Israels-folket, og sagde: «Det landet me for igjenom og skoda, er eit land til å øyda ut folk; og alle me såg der, var kjempekarar;
ושם ראינו את הנפילים בני ענק--מן הנפלים ונהי בעינינו כחגבים וכן היינו בעיניהם 33
der såg me risarne, Anaks-sønerne, som er av riseætt, og mot deim tyktest me å vera berre som engsprettor, og so tykte dei og.»

< במדבר 13 >