Ieremia 42

1 A LAILA, hookokoke mai la na luna o ka poe koa, a me Iohanana, ke keiki a Karea, a me Iezania, ke keiki a Hosaia, a me na kanaka a pau, mai ka mea uuku a ka mea nui,

Då kom alle herhovdingarne fram, likeins Johanan Kareahsson og Jesanja Hosajason, og alt folket, både små og store,

2 A olelo mai la lakou ia Ieremia i ke kaula, Ke noi aku nei makou ia oe e ae mai i ka haule ana o ko makou nonoi imua ou, a e pule aku hoi ia Iehova, i kou Akua no makou, no keia koena a pau; (no ka mea, ua koe mai makou, he poe uuku noloko mai o na mea nui, e like me ka ike ana o kou mau maka ia makou; )

og sagde til profeten Jeremia: «Unn oss å leggja bøni vår fram for di åsyn, at du må beda for oss til Herren, din Gud, for all denne leivningen - for berre nokre få er me att av mange, so som du sjølv ser på oss -

3 I hoike mai ai o Iehova, kou Akua ia makou i ke ala e pono ai makou ke hele, a i ka mea hoi e pono ai makou ke hana.

at Herren, din Gud, vil kunngjera for oss kva veg me skal ganga, og kva me skal gjera.»

4 Alaila, olelo aku la o Ieremia, ke kaula ia lakou, Ua lohe an, aia hoi, e pule no wau ia Iehova, i ko oukou Akua, e like me na olelo a oukou; a o ka mea a Iehova e olelo mai ia oukou, oia ka'u e hai aku ai ia oukou; aole au e huna i kekahi mea ia oukou.

Profeten Jeremia sagde til deim: «Godt og vel! Sjå, eg vil beda til Herren, dykkar Gud, so som de segjer, og alt det Herren svarar dykk, det skal eg segja dykk. Eg vil ikkje halda noko løynt for dykk.»

5 Alaila, olelo mai la lakou ia Ieremia, O Iehova no ka mea hoike oiaio, a pono iwaena o kakou, ke hana ole makou e like me na mea a pau a Iehova e hoouna mai ai ia oe io makou nei;

Då sagde dei med Jeremia: «Herren vere eit sant og trufast vitne mot oss, um me ikkje gjer etter kvart det ordet som Herren, din Gud, sender deg med til oss.

6 Ina he maikai, a ina he hewa, e hoolohe no makou i ka leo o Iehova ko makou Akua, ka mea ia ia makou e hoouna aku ai ia oe, i pomaikai ai makou i ka wa e hoolohe ai makou i ka leo o Iehova ko makou Akua.

Anten det er godt eller vondt, so vil me lyda røysti åt Herren, vår Gud, som me sender deg til, so det må ganga oss vel når me lyder røysti åt Herren, vår Gud.»

7 A mahope iho o na la he umi, alaila hiki mai ka olelo a Iehova ia Ieremia.

So hende det ti dagar etterpå, at Herrens ord kom til Jeremia.

8 Alaila, hea aku oia ia Iohanana, i ke keiki a Karea, a me na luna a pau o na koa, e noho pu ana me ia, a me na kanaka a pau, mai ka mea uuku, a ka mea nui;

Og han kalla på Johanan Kareahsson og alle herhovdingarne som var med honom og alt folket, både små og store,

9 I mai la oia ia lakou, Ke olelo mai nei o Iehova ke Akua o ka Iseraela, ka mea ia ia oukou i h ouna aku ai ia'u, e hookau i ko oukou nonoi ana imua ona;

og sagde med deim: So segjer Herren, Israels Gud, som de sende meg til, so eg skulde leggja bøni dykkar fram for hans åsyn:

10 Ina e noho oukou ma keia aina, alaila, e kukulu no wau ia oukou, aole e hoohiolo, e hoonipaa loa wau ia oukou, aole au e uhuki; no ka mea, na mihi au i ka ino a'u i hana aku ai ia oukou.

Um de vert buande i dette landet, so vil eg byggja dykk upp og ikkje riva ned, og planta dykk og ikkje rykkja upp. For eg angrar det vonde som eg hev gjort dykk.

11 Mai makau i ke alii o Babulona, i ka mea a oukou e makau nei; mai makau ia ia, wahi a Iehova; no ka mea, owau pu me oukou e hoola ia oukou, a e hoopakele hoi ia oukou mai kona lima aku.

Ottast ikkje Babel-kongen, som de no ottast, ottast ikkje honom! segjer Herren; for eg er med dykk og til å frelsa dykk ut av hans hand.

12 A e hoike aku au i ka lokomaikai ia oukou, i lokomaikai ai oia ia oukou, a hoihoi mai ia oukou i ko oukou aina iho.

Og eg vil lata dykk få miskunn, so han miskunnar dykk og snu heim att til landet dykkar.

13 Aka, ina olelo oukou, Aole makou e noho ma keia aina, aole hoi e hoolohe i ka leo o Iehova, ko oukou Akua;

Men um de segjer: «Me vil ikkje vera i dette landet, » lyder de ikkje røysti åt Herren, dykkar Gud,

14 A olelo hoi, Aole; e hele no makou i ka aina o Aigupita, ma kahi e ike ole ai makou i ke kaua, aole hoi e lohe i ke kani ana o ka pu, aole hoi e pololi i ka berena; a malaila no makou e noho ai;

men segjer: «Nei, men me vil fara til Egyptarlandet, der me slepp å sjå herstrid og høyra omen av stridslur og hungra etter brød, og der vil me bu» -

15 No ia mea la, ea, e hoolohe oukou i ka olelo a Iehova, e ke koena o ka Iuda; Ke i mai nei o Iehova o na kaua, ke Akua o ka Iseraela, Ina ikaika ke kau ana o ko oukou maka e hele i Aigupita, e hele hoi a noho malaila;

so høyr no difor Herrens ord, du Juda-leivning! So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Um de til røyndar held stemneleidi til Egyptarland, og fer dit og vil bu der,

16 Alaila, e hiki mai no keia, o ka pahikaua a oukou i makau ai, e loaa no ia oukou ia malaila, ma ka aina o Aigupita; a o ka wi, ka mea a oukou i makau ai, e pipili no ia ia oukou malaila, ma Aigupita, a malaila oukou e make ai.

då skal sverdet som de ottast nå dykk der i Egyptarlandet, og svolten som de no ræddast, skal elta dykk til Egyptarland, og der skal de døy.

17 E hiki no ia i na kanaka a pau e kau ana i ko lakou maka e hele i Aigupita e noho malaila: e make no lakou i ka pahikaua, a i ka wi, a i ka mai ahulau; aohe mea e koe, aole hoi e pakele i ka hewa a'u e lawe ai maluna o lakou.

Og alle dei menner som held stemneleidi til Egyptarland og vil bu der, dei skal døy for sverd, av svolt og i sott, og ingen av deim skal sleppa frå eller komast undan den ulukka som eg let ganga yver deim.

18 No ka mea, ke olelo mai nei o Iehova o na kaua, ke Akua o ka Iseraela, E like me ka ninini ana o ko'u huhu, a me ko'u ukiuki maluna o ka poe e noho la ma Ierusalema: pela no e nininiia'i ko'u ukiuki maluna o oukou. i ka wa e hiki aku ai oukou iloko o Aigupita; a e lilo oukou i mea hailiiliia, a i mea e kahaha'i, a i mea poino, a i mea hoowahawahaia; aole hoi oukou e ike hou mai i keia wahi.

For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Likeins som min vreide og harm var utrend yver Jerusalems, so skal min harm og verta utrend yver dykk når de fer til Egyptarland, so de vert til ein eid og til ei skræma og til ei våbøn og til ei hæding, og de skal aldri meir sjå denne staden.

19 Ua olelo no o Iehova no oukou, E, oukou ke koena o ka Iuda, Mai hele oukou i Aigupita; e ike pono oukou, ua hoike aku au ia oukou i keia la.

Herren hev tala til dykk, du Juda-leivning: Far ikkje til Egyptarland! Vita skal de at eg hev vara dykk i dag.

20 Ua hele hewa oukou e pilikia ai ko oukou ola, i ka wa i hoouna aku ai oukou ia'u io Iehova la, i ko oukou Akua, i ka i ana mai la, E pule aku oe ia Iehova i ko makou Akua no makou; a e like me na mea a pau a Iehova, ko makou Akua e olelo mai ai, pela no oe e hai mai ia makou, a e hana no makou.

For de dårar dykk - og her stend det um livet - for de sende meg til Herren, dykkar Gud, og sagde: «Bed for oss til Herren, vår Gud, og kunngjer oss alt det som Herren, vår Gud, segjer oss, so vil me gjera det.»

21 A ua hai aku au ia oukou i keia la; aole oukou i hoolohe i ka leo o Iehova o ko oukou Akua, aole ma kekahi mea ana i hoouna mai ai ia'u, io oukou la.

Og eg hev kunngjort dykk det i dag, men de hev ikkje lydt på røysti åt Herren, dykkar Gud, i noko av det som han hev sendt meg med til dykk.

22 No ia mea la, ea, e ike pono oukou, e make oukou i ka pahikaua, a i ka wi, a i ka mai ahulau, ma kahi a oukou e makemake ai e hele, a e noho.

Og vita skal de no, at de lyt døy for sverd, av svolt og i sott på den staden som de stundar etter å koma til so de kunde bu der.