< Matthaeus 5 >

1 Da er aber das Volk sah, ging er auf einen Berg und setzte sich, und seine Jünger traten zu ihm.
Hote tamihupui hah a hmu navah Bawipa teh mon lah a luen. A tahung navah, a hnukkâbangnaw ni rek a hnai awh.
2 Und er tat seinen Mund auf, lehrete sie und sprach:
Hahoi, a kâko a ang teh a hnukkâbangnaw a cangkhai.
3 Selig sind, die da geistlich arm sind; denn das Himmelreich ist ihr.
Muitha koe lah ka mathoe e taminaw teh, a yawhawi awh, bangkongtetpawiteh, kalvan uknaeram teh ahnimae doeh.
4 Selig sind, die da Leid tragen; denn sie sollen getröstet werden.
Ka khuikap e taminaw teh, a yawhawi awh, bangkongtetpawiteh, lungpahawi e lah ao awh han.
5 Selig sind die Sanftmütigen; denn sie werden das Erdreich besitzen.
A lung ka do, a lung ka nem e taminaw teh, a yawhawi awh, bangkongtetpawiteh, Cathut ni a kam pouh e ram a coe awh han.
6 Selig sind, die da hungert und dürstet nach der Gerechtigkeit; denn sie sollen satt werden.
Lannae hah a von lah ka hlam e taminaw teh, a yawhawi awh. Bangkongtetpawiteh, Cathut ni a lungngai akuep sak han.
7 Selig sind die Barmherzigen; denn sie werden Barmherzigkeit erlangen.
Tami kapahrennaw teh, a yawhawi awh, bangkongtetpawiteh, pahren lah ao van han.
8 Selig sind, die reines Herzens sind; denn sie werden Gott schauen.
A lung kathounge taminaw teh a yawhawi, bangkongtetpawiteh, Cathut a hmu awh han.
9 Selig sind die Friedfertigen; denn sie werden Gottes Kinder heißen.
Roumnae ka sak e taminaw teh a yawhawi awh, bangkongtetpawiteh, Cathut e canaw telah kaw lah ao awh han.
10 Selig sind, die um Gerechtigkeit willen verfolgt werden; denn das Himmelreich ist ihr.
Lannae kecu dawk rektap lah kaawm e taminaw teh a yawhawi awh, bangkongtetpawiteh, kalvan uknaeram teh ahnimae lah ao.
11 Selig seid ihr, wenn euch die Menschen um meinetwillen schmähen und verfolgen und reden allerlei Übles wider euch, so sie daran lügen.
Kai kecu dawk tami pueng ni yon na pen awh teh na rektap awh navah, a yawkahawi e lah na o awh.
12 Seid fröhlich und getrost, es wird euch im Himmel wohl belohnt werden! Denn also haben sie verfolget die Propheten, die vor euch gewesen sind.
Na konawm awh. Puenghoi na lunghawi awh. Bangkongtetpawiteh, kalvan vah nangmae tawkphu kalenpoung ao. Hettelah doeh nangmouh hoehnahlan profetnaw hai a pacekpahlek awh.
13 Ihr seid das Salz der Erde. Wo nun das Salz dumm wird, womit soll man salzen? Es ist zu nichts hinfort nütze, denn daß man es hinausschütte und lasse es die Leute zertreten.
Nangmouh teh talai e palawi lah na o awh. Palawi tie teh, a paannae kahmat pawiteh, a paannae hah bangtelah hoi maw bout hmu thai han toung. Tâkhawng hoi coungroe hane hloilah, banghai cungkeinae awm hoeh toe.
14 Ihr seid das Licht der Welt. Es mag die Stadt, die auf einem Berge liegt, nicht verborgen sein.
Nangmouh teh talaivan e angnae lah na o awh. Monsom kaawm e khopui teh bang ni hai ngue thai hoeh.
15 Man zündet auch nicht ein Licht an und setzt es unter einen Scheffel, sondern auf einen Leuchter, so leuchtet es denen allen, die im Hause sind.
Hmai paang e hah apinihai tangthung hoi ramuk boihoeh. Im thung angnae a poe thai nahanelah, hmaiimkhok dawk doeh ouk pâhung awh.
16 Also lasset euer Licht leuchten vor den Leuten, daß sie eure guten Werke sehen und euren Vater im Himmel preisen.
Hot patetvanlah, nangmae angnae teh tami mithmu vah ang naseh. Ahnimouh ni nange hnokahawi na sak e hmawt awh vaiteh kalvan kaawm e nangmae na Pa teh a pholen awh han.
17 Ihr sollt nicht wähnen, daß ich kommen bin, das Gesetz oder die Propheten aufzulösen. Ich bin nicht kommen aufzulösen, sondern zu erfüllen.
Kâlawk hoi Profet lawknaw raphoe hanelah kai teh ka tho telah pouk awh hanh. Raphoe hanelah ka tho hoeh, kuep sak hanelah doeh ka tho.
18 Denn ich sage euch: Wahrlich, bis daß Himmel und Erde vergehe, wird nicht vergehen der kleinste Buchstabe noch ein Tüttel vom Gesetz, bis daß es alles geschehe.
Atangcalah na dei pouh awh. Kalvan hoi talai a rawk hoehroukrak, kâlawk dawk e dekhrei e hoi calung buet touh boehai kuep laipalah awm mahoeh.
19 Wer nun eins von diesen kleinsten Geboten auflöset und lehret die Leute also, der wird der Kleinste heißen im Himmelreich; wer es aber tut und lehret, der wird groß heißen im Himmelreich.
Hatdawkvah, apipatet ni hai hete kâpoelawknaw dawk kathoengcae buet touh boehai a tapoe teh, hot patetvanlah, ayânaw hai cangkhai pawiteh, kalvan uknaeram thungvah kathoengcae lah ao han. Hatei, apipatet ni hai kâpoelawknaw hah a tarawi teh, hot patetvanlah, ayânaw hai cangkhai pawiteh, kalvan uknaeram thungvah ahni teh kalen lah ao han.
20 Denn ich sage euch: Es sei denn eure Gerechtigkeit besser denn der Schriftgelehrten und Pharisäer, so werdet ihr nicht in das Himmelreich kommen.
Nangmouh koe na dei pouh awh. Nangmae lannae teh Farasinaw hoi cakathutkungnaw e lannae hah tapuet hoehpawiteh, kalvan uknaeram thung na kâen a mahoeh.
21 Ihr habt gehöret, daß zu den Alten gesagt ist: Du sollst nicht töten; wer aber tötet, der soll des Gerichts schuldig sein.
Tami thet hanh. Apihai tami ka thet e teh, lawkcengnae a khang hanlah a kamcu tie kâlawk karuem teh na thai awh toe.
22 Ich aber sage euch: Wer mit seinem Bruder zürnet, der ist des Gerichts schuldig; wer aber zu seinem Bruder sagt: Racha! der ist des Rats schuldig; wer aber sagt: Du Narr! der ist des höllischen Feuers schuldig. (Geenna g1067)
Kaie kâlawk teh, apipatet hai a hmaunawngha koe a lung ka khuek e teh, sanhedrin lawkcengnae taki ka tho a khang han. Apipatethai a hmaunawngha kaisue sin e teh lawk tâtuengnae koevah a pha han. Apipatethai a hmaunawngha thoe ka bo e teh, Hell hmai dawkvah hmaikaknae a khang hanlah a kamcu. (Geenna g1067)
23 Darum wenn du deine Gabe auf dem Altar opferst und wirst allda eindenken, daß dein Bruder etwas wider dich habe,
Hatdawkvah, bawk nahanelah hnopai na sin navah, na hmaunawngha ni na toun tie na panuek pawiteh, thuengnae khoungroe hmalah, na hnopai hah tat nateh,
24 so laß allda vor dem Altar deine Gabe und gehe zuvor hin und versöhne dich mit deinem Bruder und alsdann komm und opfere deine Gabe.
na hmaunawngha hoi hmaloe kâmaihawi ei, hahoi torei na hnopai hah thuengnae bout sak.
25 Sei willfertig deinem Widersacher bald, dieweil du noch bei ihm auf dem Wege bist, auf daß dich der Widersacher nicht dermaleinst überantworte dem Richter, und der Richter überantworte dich dem Diener, und werdest in den Kerker geworfen.
Na ka toe e hoi lam reirei na cei roi lahun nah, hnâbonae hah karanglah sak leih. Hoehpawiteh, na ka toe e ni lawkcengkung koe na thak vaiteh, lawkcengkung ni karingkungnaw koe na poe vaiteh, nang teh thongim thung paung lah na o han toe.
26 Ich sage dir: Wahrlich, du wirst nicht von dannen herauskommen, bis du auch den letzten Heller bezahlest.
Atangcalah na dei pouh: na laiba na patho hoehroukrak thongim hoi na tâcawt thai mahoeh.
27 Ihr habt gehöret, daß zu den Alten gesagt ist: Du sollst nicht ehebrechen.
Na uicuk mahoeh tie kâlawk karuem teh na thai awh toe.
28 Ich aber sage euch: Wer ein Weib ansiehet, ihrer zu begehren, der hat schon mit ihr die Ehe gebrochen in seinem Herzen.
Kaie kâlawk teh, uicuk ngainae lungthin hoi ayâ yu ka khen e tami teh, a lungthung vah hote napui coungkacoelah a yonkhai toe.
29 Ärgert dich aber dein rechtes Auge; so reiß es aus und wirf's von dir. Es ist dir besser, daß eins deiner Glieder verderbe, und nicht der ganze Leib in die Hölle geworfen werde. (Geenna g1067)
Hatdawkvah, aranglae na mit ni na yon sak pawiteh, hote na mit hah cawngkhawi lawih. Na takbuem lahoi hell dawk na bo hlak teh, na tak dawk e puengcang buet touh a rawk e heh bet ahawihnawn. (Geenna g1067)
30 Ärgert dich deine rechte Hand, so haue sie ab, und wirf sie von dir. Es ist dir besser, daß eins deiner Glieder verderbe, und nicht der ganze Leib in die Hölle geworfen werde. (Geenna g1067)
Hot patetvanlah, aranglae na kut ni nakunghai na yon sak pawiteh, hote na kut hah tâtueng lawih. Na takbuem lah hell dawk na cei hlak teh, na tak dawk e puengcang buet touh a rawk e heh bet ahawihnawn. (Geenna g1067)
31 Es ist auch gesagt: Wer sich von seinem Weibe scheidet, der soll ihr geben einen Scheidebrief.
Apihai a yu mat ngai pawiteh, yu manae ca poe seh tie kâlawk karuem teh ao toe.
32 Ich aber sage euch: Wer sich von seinem Weibe scheidet (es sei denn um Ehebruch), der macht, daß sie die Ehe bricht; und wer eine Abgeschiedene freiet, der bricht die Ehe.
Kaie kâlawk teh: Apihaiyah uicuknae laipalah, a yu ka mat e teh, a yu hah a yon sak. Hot dueng laipalah, ma lah kaawm e napui hah ka lat e tami hai bout a yon sak.
33 Ihr habt weiter gehört, daß zu den Alten gesagt ist: Du sollst keinen falschen Eid tun und sollst Gott deinen Eid halten.
Laithoe hoi thoebo hanh. Cathut koe thoe na kâbo e teh cak seh, tie kâlawk karuem teh na thai awh toe.
34 Ich aber sage euch, daß ihr allerdinge nicht schwören sollt, weder bei dem Himmel, denn er ist Gottes Stuhl;
Kaie kâlawk teh, thoebonae khoeroe sak awh hanh. Kalvan noe lahoi thoebo awh hanh, hotteh Cathut e bawitungkhung doeh.
35 noch bei der Erde, denn sie ist seiner Füße Schemel; noch bei Jerusalem, denn sie ist eines großen Königs Stadt.
Talai noe lahoi thoebo awh hanh. Talai teh Cathut khok toungnae doeh. Jerusalem noe lahoi thoebo awh hanh. Jerusalem teh Siangpahrang e khopui doeh.
36 Auch sollst du nicht bei deinem Haupt schwören; denn du vermagst nicht ein einiges Haar weiß oder schwarz zu machen.
Na lû noe lahoi thoebo hanh. Na samrui buet touh boehai na pangaw sak thai hoeh. Na tamang sak thai hoeh.
37 Eure Rede aber sei: Ja, ja; nein, nein; was darüber ist, das ist vom Übel.
Na lawk hah ue pawiteh ue, nahoeh pawiteh nahoeh tie lah awm nah nei. Hethloi e lawk teh kahawihoehe doeh a tâcokhai.
38 Ihr habt gehört, daß da gesagt ist: Auge um Auge, Zahn um Zahn.
Mit yueng lah mit, hâ yueng lah hâ tie kâlawk karuem teh na thai awh toe.
39 Ich aber sage euch, daß ihr nicht widerstreben sollt dem Übel, sondern so dir jemand einen Streich gibt auf deinen rechten Backen, dem biete den andern auch dar.
Kaie kâlawk teh: na ka rek e hah cakâ awh hanh. Na hmaibei tambei awh pawiteh, avanglae rek patueng pouh awh.
40 Und so jemand mit dir rechten will und deinen Rock nehmen, dem laß auch den Mantel.
Na angki na lawm awh pawiteh, na kâkhu e hah rek poe sin awh.
41 Und so dich jemand nötiget eine Meile, so gehe mit ihm zwo.
Na ka ukkungnaw ni meng touh na cet sak awh pawiteh, meng hni touh cet pouh awh.
42 Gib dem, der dich bittet, und wende dich nicht von dem, der dir abborgen will.
Ka hete hah poe awh. Cawi han ka ngai e tami hah pâban hanh.
43 Ihr habt gehört, daß gesagt ist: Du sollst deinen Nächsten lieben und deinen Feind hassen.
Nama hoi kâkuen e tami hah nama patetlah lungpataw nateh, na taran hah hmuhma, tie kâlawk karuem teh na thai awh toe.
44 Ich aber sage euch: Liebet eure Feinde, segnet, die euch fluchen, tut wohl denen, die euch hassen, bittet für die, so euch beleidigen und verfolgen,
Kaie kâlawk teh kalvan kho kaawm e nangmae Na pa e capa lah na o thai nahanlah na tarannaw hah lungpataw awh. Thoe na ka bo e naw hah lungpataw awh. Nangmouh na ka maithoe e hah hawinae sak pouh awh. Nangmouh ka tarawk ni teh na ka rektap e naw hanelah Cathut koe ratoum pouh awh.
45 auf daß ihr Kinder seid eures Vaters im Himmel Denn er läßt seine Sonne aufgehen über die Bösen und über die Guten und lässet regnen über Gerechte und Ungerechte.
Bangkongtetpawiteh kalvan kho kaawm nangmae na Pa ni tamikahawi hoi tamikahawihoeh e lathueng vah kanî a tâco sak. Tamikahawi hoi tamikahawihoeh lathueng vah kho a rak sak.
46 Denn so ihr liebet, die euch lieben, was werdet ihr für Lohn haben? Tun nicht dasselbe auch die Zöllner?
Nangmouh lungpataw naw koe dueng na lungpataw awh pawiteh bangmaw tawkphu kaawm. Tamuk kacawngnaw ni patenghai yah hettelah ngoun teh a sak awh nahoehmaw.
47 Und so ihr euch nur zu euren Brüdern freundlich tut, was tut ihr Sonderliches? Tun nicht die Zöllner auch also?
Kawibang koe dueng khetyawtnae na sak pawiteh bangmaw bet na tapuetnae kaawm vaw. Kayuemhoehnaw ni patenghai yah hettelah ngoun teh a sak a nahoehmaw.
48 Darum sollt ihr vollkommen sein, gleichwie euer Vater im Himmel vollkommen ist.
Hatdawkvah nangmae kalvanlae Na pa teh a kuep e patetlah nangmouh haiyah kuep van awh atipouh.

< Matthaeus 5 >