< Lukas 1 >

1 Sintemal sich's viele unterwunden haben, zu stellen die Rede von den Geschichten, so unter uns ergangen sind,
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 wie uns das gegeben haben, die es von Anfang selbst gesehen und Diener des Worts gewesen sind:
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 habe ich's auch für gut angesehen, nachdem ich's alles von Anbeginn erkundet habe, daß ich's zu dir, mein guter Theophilus, mit Fleiß ordentlich schriebe,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 auf daß du gewissen. Grund erfahrest der Lehre, in welcher du unterrichtet bist.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 Zu der Zeit Herodes, des Königs Judäas, war ein Priester von der Ordnung Abia mit Namen Zacharias und sein Weib von den Töchtern Aarons, welche hieß Elisabeth.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 Sie waren aber alle beide fromm vor Gott und gingen in allen Geboten und Satzungen des HERRN untadelig.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 Und sie hatten kein Kind, denn Elisabeth war unfruchtbar; und waren beide wohl betaget.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Und es begab sich, da er Priesteramts pflegete vor Gott zur Zeit seiner Ordnung
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 nach Gewohnheit des Priestertums, und an ihm war, daß er räuchern sollte, ging er in den Tempel des HERRN.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 Und die ganze Menge des Volks war draußen und betete unter der Stunde des Räucherns.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Es erschien ihm aber der Engel des HERRN und stund zur rechten Hand am Räuchaltar
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Und als Zacharias ihn sah, erschrak er, und es kam ihn eine Furcht an.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 Aber der Engel sprach zu ihm: Fürchte dich nicht, Zacharias; denn dein Gebet ist erhöret, und dein Weib Elisabeth wird dir einen Sohn gebären, des Namen sollst du Johannes heißen.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 Und du wirst des Freude und Wonne haben, und viele werden sich seiner Geburt freuen.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 Denn er wird groß sein vor dem HERRN. Wein und stark Getränk wird er nicht trinken und er wird noch im Mutterleibe erfüllet werden mit Heiligen Geist.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 Und er wird der Kinder von Israel viele zu Gott, ihrem HERRN, bekehren.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 Und er wird vor ihm hergehen im Geist und Kraft des Elia, zu bekehren die Herzen der Väter zu den Kindern und die Ungläubigen zu der Klugheit der Gerechten, zuzurichten dem HERRN ein bereit Volk.
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 Und Zacharias sprach zu dem Engel: Wobei soll ich das erkennen? Denn ich bin alt, und mein Weib ist betagt.
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 Der Engel antwortete und sprach zu ihm: Ich bin Gabriel, der vor Gott stehet, und bin gesandt, mit dir zu reden, daß ich dir solches verkündigte.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 Und siehe, du wirst verstummen und nicht reden können bis auf den Tag, da dies geschehen wird, darum daß du meinen Worten nicht geglaubet hast, welche sollen erfüllet werden zu ihrer Zeit.
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Und das Volk wartete auf Zacharias und verwunderte sich, daß er so lange im Tempel verzog.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 Und da er herausging, konnte er nicht mit ihnen reden. Und sie merkten, daß er ein Gesicht gesehen hatte im Tempel. Und er winkte ihnen und blieb stumm.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 Und es begab. sich, da die Zeit seines Amtes aus war, ging er heim in sein Haus.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Und nach den Tagen ward sein Weib Elisabeth schwanger und verbarg sich fünf Monden und sprach:
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 Also hat mir der HERR getan in den Tagen, da. er mich angesehen hat, daß er meine Schmach unter den Menschen von mir nähme.
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Und im sechsten Mond ward der Engel Gabriel gesandt von Gott in eine Stadt in Galiläa, die heißt Nazareth,
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 zu einer Jungfrau, die vertrauet war einem Manne mit Namen Joseph vom Hause David; und die Jungfrau hieß Maria.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Und der Engel kam zu ihr hinein und sprach: Gegrüßet seiest du, Holdselige! Der HERR ist mit dir, du Gebenedeiete unter den Weibern.
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Da sie aber ihn sah, erschrak sie über seine Rede und gedachte: Welch ein Gruß ist das?
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 Und der Engel sprach zu ihr: Fürchte dich nicht, Maria; du hast Gnade bei Gott funden.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 Siehe; du wirst schwanger werden im Leibe und einen Sohn gebären, des Namen sollst du Jesus heißen.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Der wird groß und ein Sohn des Höchsten genannt werden, und Gott der HERR wird ihm den Stuhl seines Vaters David geben.
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 Und er wird ein König sein über das Haus Jakob ewiglich, und seines Königreichs wird kein Ende sein. (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 Da sprach Maria zu dem Engel: Wie soll das zugehen, sintemal ich von keinem Manne weiß?
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 Der Engel antwortete und sprach zu ihr: Der Heilige Geist wird über dich kommen, und die Kraft des Höchsten wird dich überschatten; darum auch das Heilige, das von dir geboren wird, wird Gottes Sohn genannt werden.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Und siehe, Elisabeth, deine Gefreundete, ist auch schwanger mit einem Sohn in ihrem Alter und gehet jetzt im sechsten Mond, die im Geschrei ist, daß sie unfruchtbar sei.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 Denn bei Gott ist kein Ding unmöglich.
For ingen ting er umulig for Gud.
38 Maria aber sprach: Siehe, ich bin des HERRN Magd; mir geschehe, wie du gesagt hast. Und der Engel schied von ihr.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Maria aber stund auf in den Tagen und ging auf das Gebirge eilends zu der Stadt Juda
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 und kam in das Haus des Zacharias und grüßete Elisabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Und es begab sich, als Elisabeth den Gruß Marias hörete, hüpfete das Kind in ihrem Leibe. Und Elisabeth ward des Heiligen Geistes voll
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 und rief laut und sprach: Gebenedeiet bist du unter den Weibern, und gebenedeiet ist die Frucht deines Leibes.
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 Und woher kommt mir das, daß die Mutter meines HERRN zu mir kommt?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 Siehe, da ich die Stimme deines Grußes hörete, hüpfete mit Freuden das Kind in meinem Leibe.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Und o selig bist du, die du geglaubet hast! Denn es wird vollendet werden, was dir gesagt ist von dem HERRN.
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 Und Maria sprach: Meine Seele erhebet den HERRN,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 und mein Geist freuet sich Gottes, meines Heilandes.
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 Denn er hat die Niedrigkeit seiner Magd angesehen. Siehe, von nun an werden mich selig preisen alle Kindeskinder.
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 Denn er hat große Dinge an mir getan, der da mächtig ist, und des Name heilig ist.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 Und seine Barmherzigkeit währet immer für und für bei denen, die ihn fürchten.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Er übet Gewalt mit seinem Arm und zerstreuet, die hoffärtig sind in ihres Herzens Sinn.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 Er stößet die Gewaltigen vom Stuhl und erhebt die Niedrigen.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 Die Hungrigen füllet er mit Gütern und läßt die Reichen leer.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 Er denket der Barmherzigkeit und hilft seinem Diener Israel auf,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
55 wie er geredet hat unsern Vätern, Abraham und seinem Samen ewiglich. (aiōn g165)
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 Und Maria blieb bei ihr bei drei Monden; danach kehrete sie wiederum heim.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Und. Elisabeth kam ihre Zeit, daß sie gebären sollte; und sie gebar einen Sohn.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 Und ihre Nachbarn und Gefreundeten höreten, daß dar HERR große Barmherzigkeit an ihr getan hatte, und freueten sich mit ihr.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 Und es begab sich, am achten Tage kamen sie, zu beschneiden das Kindlein, und hießen ihn nach seinem Vater Zacharias
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 Aber seine Mutter antwortete und sprach: Mitnichten, sondern er soll Johannes heißen!
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 Und sie sprachen zu ihr: Ist doch niemand in deiner Freundschaft, der also heiße.
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 Und sie winkten seinem Vater wie er ihn wollte heißen lassen.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Und er forderte ein Täfelein, schrieb und sprach: Er heißt Johannes. Und sie verwunderten sich alle.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Und alsbald ward sein Mund und seine Zunge aufgetan, und redete und lobete Gott.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 Und es kam eine Furcht über alle Nachbarn und diese Geschichte ward ruchbar auf dem ganzen jüdischen Gebirge.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 Und alle, die es höreten, nahmen's zu Herzen und sprachen: Was, meinest du, will aus dem Kindlein werden? Denn die Hand des HERRN war mit ihm.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Und sein Vater Zacharias ward des Heiligen Geistes voll, weissagte und sprach:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 Gelobet sei der HERR, der Gott Israels; denn er hat besucht und erlöset sein Volk;
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 und hat uns aufgerichtet ein Horn des Heils in dem Hause seines Dieners David.
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
70 Als er vorzeiten geredet hat durch den Mund seiner heiligen Propheten: (aiōn g165)
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 daß er uns errettete von unsern Feinden und von der Hand aller, die uns hassen,
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 und die Barmherzigkeit erzeigete unsern Vätern und gedächte an seinen heiligen Bund
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 und an den Eid, den er geschworen hat unserm Vater Abraham, uns zu geben,
den ed han svor Abraham, vår far,
74 daß wir, erlöset aus der Hand unserer Feinde, ihm dieneten ohne Furcht unser Leben lang
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 in Heiligkeit und Gerechtigkeit, die ihm gefällig ist.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 Und du, Kindlein, wirst ein Prophet des Höchsten heißen; du wirst vor dem HERRN hergehen, daß du seinen Weg bereitest
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 und Erkenntnis des Heils gebest seinem Volk, die da ist in Vergebung ihrer Sünden,
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 durch die herzliche Barmherzigkeit unsers Gottes, durch welche uns besucht hat der Aufgang aus der Höhe,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 auf daß er erscheine denen, die da sitzen in Finsternis und Schatten des Todes und richte unsere Füße auf den Weg des Friedens.
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 Und das Kindlein wuchs und ward stark im Geist und war in der Wüste, bis daß er sollte hervortreten vor das Volk Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

< Lukas 1 >