< Psalm 92 >

1 Ein Psalm. Ein Lied, für den Sabbattag. Köstlich ist's, Jahwe zu danken und deinem Namen zu lobsingen, du Höchster,
Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
2 am Morgen deine Gnade zu verkündigen und deine Treue in den Nächten
å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
3 zum zehnsaitigen Psalter und zur Harfe, zu Saitenspiel auf der Zither.
med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
4 Denn du hast mich fröhlich gemacht, Jahwe, durch dein Thun; ich juble über die Werke deiner Hände.
For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
5 Wie sind deine Werke so groß, Jahwe, deine Gedanken so sehr tief!
Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
6 Der tierische Mensch erkennt es nicht, und der Thor begreift es nicht.
Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
7 Wenn die Gottlosen wie das Gras sprossen, und alle Übelthäter blühen, so geschieht das, damit sie für immer vertilgt werden.
Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
8 Du aber, Jahwe, thronst auf ewig in der Himmelshöhe.
Men du, Herre, er høg i all æva.
9 Denn fürwahr, deine Feinde, Jahwe, denn fürwahr, deine Feinde werden vergehen, alle Übelthäter werden sich zerstreuen.
For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
10 Und du ließest mein Horn hoch erhoben sein wie das eines Wildochsen, kräftigtest mein Alter durch frisches Öl.
Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
11 Mein Auge blickte mit Lust auf meine Feinde, und meine Ohren hörten ihre Freude an den Bösewichtern, die sich wider mich erhoben hatten.
Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
12 Der Fromme sproßt wie die Palme; er wächst wie die Ceder auf dem Libanon.
Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
13 Im Tempel Jahwes gepflanzt, treiben sie in den Vorhöfen unseres Gottes Sprossen.
Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
14 Noch im Alter tragen sie Frucht, sind saftvoll und frisch,
Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
15 zu verkünden, daß Jahwe gerecht ist, mein Fels, an dem kein Unrecht ist.
til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.

< Psalm 92 >