< Psalm 92 >

1 Ein Psalm. Ein Lied, für den Sabbattag. Köstlich ist's, Jahwe zu danken und deinem Namen zu lobsingen, du Höchster,
En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2 am Morgen deine Gnade zu verkündigen und deine Treue in den Nächten
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3 zum zehnsaitigen Psalter und zur Harfe, zu Saitenspiel auf der Zither.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4 Denn du hast mich fröhlich gemacht, Jahwe, durch dein Thun; ich juble über die Werke deiner Hände.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5 Wie sind deine Werke so groß, Jahwe, deine Gedanken so sehr tief!
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6 Der tierische Mensch erkennt es nicht, und der Thor begreift es nicht.
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7 Wenn die Gottlosen wie das Gras sprossen, und alle Übelthäter blühen, so geschieht das, damit sie für immer vertilgt werden.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8 Du aber, Jahwe, thronst auf ewig in der Himmelshöhe.
Men du er høi til evig tid, Herre!
9 Denn fürwahr, deine Feinde, Jahwe, denn fürwahr, deine Feinde werden vergehen, alle Übelthäter werden sich zerstreuen.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10 Und du ließest mein Horn hoch erhoben sein wie das eines Wildochsen, kräftigtest mein Alter durch frisches Öl.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11 Mein Auge blickte mit Lust auf meine Feinde, und meine Ohren hörten ihre Freude an den Bösewichtern, die sich wider mich erhoben hatten.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12 Der Fromme sproßt wie die Palme; er wächst wie die Ceder auf dem Libanon.
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13 Im Tempel Jahwes gepflanzt, treiben sie in den Vorhöfen unseres Gottes Sprossen.
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14 Noch im Alter tragen sie Frucht, sind saftvoll und frisch,
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15 zu verkünden, daß Jahwe gerecht ist, mein Fels, an dem kein Unrecht ist.
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.

< Psalm 92 >