< Psalm 50 >

1 Ein Psalm Asaphs. Gott, Gott Jahwe, redet und ruft der Erde vom Aufgang der Sonne bis zu ihrem Untergang.
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 Aus Zion, der Krone der Schönheit, strahlt Gott auf.
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 Unser Gott kommt und schweigt nicht. Verzehrendes Feuer geht vor ihm her, und rings um ihn stürmt es gewaltig.
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 Er ruft dem Himmel droben zu und der Erde, damit er sein Volk richte:
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 “Versammelt mir meine Frommen, die den Bund mit mir beim Opfer schlossen!”
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 Da verkündigte der Himmel seine Gerechtigkeit; denn Gott ist Richter. (Sela)
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 “Höre, mein Volk, laß mich reden; Israel, laß mich wider dich zeugen: Gott, dein Gott, bin ich!
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 “Nicht wegen deiner Opfer will ich dich zur Rede setzen - sind doch deine Brandopfer beständig vor mir!
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 “Ich mag nicht Farren aus deinem Hause nehmen, noch Böcke aus deinen Hürden.
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 “Denn mein sind alle Tiere des Waldes, das Vieh auf den Bergen mit ihren Tausenden.
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 “Ich kenne alle Vögel auf den Bergen, und was sich im Gefilde regt, ist mir bewußt.
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 “Wenn mich hungerte, würde ich dir's nicht sagen; denn mein ist der Erdkreis und was ihn füllt.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 “Esse ich etwa das Fleisch von Stieren oder trinke ich das Blut von Böcken?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 “Opfere Gott Dank, so wirst du dem Höchsten deine Gelübde bezahlen!
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 “Und rufe mich an am Tage der Not: ich will dich erretten und du sollst mich preisen!”
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 Zum Gottlosen aber spricht Gott: “Was hast du meine Satzungen herzuzählen und nimmst meinen Bund in deinen Mund,
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 “während du doch Zucht hassest und meine Worte hinter dich wirfst?
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 “Wenn du einen Dieb sahst, so liefst du mit ihm und mit Ehebrechern hattest du Gemeinschaft.
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 “Du lässest deinen Mund sich frei in Bosheit ergehen, und deine Zunge flicht Betrug.
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 “Du sitzest da, redest wider deinen Bruder, bringst Beschimpfung auf den Sohn deiner Mutter.
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 “Solches thatest du, und ich schwieg. Da meintest du, ich sei ganz wie du. “Aber ich will dich zur Rechenschaft ziehn und dir's vor Augen stellen!
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 “Merkt doch dies, die ihr Gottes vergeßt, daß ich nicht hinwegraffe, ohne daß jemand zu retten vermag.
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 “Wer Dank opfert, ehrt mich, und wer unsträflich wandelt, den will ich seine Lust sehen lassen an Gottes Heil!”
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»

< Psalm 50 >