< Psalm 103 >

1 Von David. Preise, meine Seele, Jahwe, und alles, was in mir ist, seinen heiligen Namen!
Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
2 Preise, meine Seele, Jahwe, und vergiß nicht, was er dir alles gethan hat!
Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
3 Der dir alle deine Schuld vergab, alle deine Gebrechen heilte,
Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
4 der dein Leben aus der Grube erlöste, mit Gnade und Barmherzigkeit dich krönte,
han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
5 der dein Verlangen mit Gutem sättigte; dem Adler gleich erneuert sich deine Jugend!
han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
6 Gerechtigkeit schafft Jahwe und Recht für alle Unterdrückten.
Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
7 Er ließ seine Wege Mose kund werden, den Söhnen Israels seine großen Thaten.
Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
8 Barmherzig und gnädig ist Jahwe, langsam zum Zorn und reich an Huld.
Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9 Nicht für immer hadert er, noch trägt er ewig nach.
Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
10 Er verfuhr mit uns nicht nach unseren Sünden und vergalt uns nicht nach unseren Verschuldungen,
Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
11 sondern so hoch der Himmel über der Erde ist, ist seine Gnade mächtig über denen, die ihn fürchten.
For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
12 So fern der Sonnenaufgang vom Untergang, hat er unsere Vergehungen von uns entfernt.
So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
13 Wie sich ein Vater über Kinder erbarmt, hat sich Jahwe erbarmt über die, die ihn fürchten.
Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
14 Denn er weiß, woraus wir geformt sind, ist eingedenk, daß wir Staub sind.
For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
15 Des Menschen Lebenstage sind wie das Gras; wie eine Blume auf dem Felde, also blüht er.
Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
16 Wenn ein Windhauch über ihn dahingefahren, ist er dahin, und seine Stätte kennt ihn nicht mehr.
Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
17 Die Gnade Jahwes aber währt von Ewigkeit zu Ewigkeit über denen, die ihn fürchten, und seine Gerechtigkeit auf Kindeskinder
Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
18 derer, die seinen Bund halten und seiner Gebote eingedenk sind, daß sie danach thun.
mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 Jahwe hat seinen Thron im Himmel aufgerichtet, und sein Königtum herrscht über das All.
Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
20 Preist Jahwe, ihr, seine Engel, ihr starken Helden, die ihr seinen Befehl ausrichtet, indem sie auf den Schall seines Wortes hören.
Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
21 Preist Jahwe, ihr, all sein Heer, seine Diener, die ihr seinen Willen vollzieht.
Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
22 Preist Jahwe, alle seine Werke an allen Orten seiner Herrschaft. Preise, meine Seele, Jahwe!
Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!

< Psalm 103 >