< Sprueche 18 >

1 Nach dem, was ihn gelüstet, strebt, wer sich absondert; wider alles Vernünftige lehnt er sich auf.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 Ein Thor hat kein Gefallen an Einsicht, sondern daran, daß sein Denken offenbar werde.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 Wo der Gottlose hinkommt, da kommt auch Verachtung, und mit der Schande Schmach.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 Tiefe Wasser sind die Worte von eines Mannes Mund, ein sprudelnder Bach, eine Quelle der Weisheit.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 Daß man für den Gottlosen Partei nimmt, ist ein übles Ding, - daß man den, der Recht hat, im Gericht hinwegstößt.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 Die Lippen des Thoren führen Streit herbei, und sein Mund ruft nach Schlägen.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 Der Mund des Thoren führt seinen Sturz herbei, und seine Lippen sind ein Fallstrick für sein Leben.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 Die Worte des Ohrenbläsers sind wie Leckerbissen, und die dringen hinab in des Leibes Kammern.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 Schon wer sich bei seinem Geschäfte lässig zeigt, ist ein Bruder dessen, der zu Grunde richtet.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 Ein fester Turm ist der Name Jahwes; dahin läuft der Fromme und findet sich gesichert.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 Des Reichen Habe ist ihm eine feste Stadt und bedünkt ihn eine hohe Mauer.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 Dem Sturz eines Mannes geht Überhebung des Herzens voran, aber der Ehre geht Demut voran.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 Giebt einer Antwort, ehe er noch hörte, so wird ihm das als Narrheit und als Schande gerechnet.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 Des Mannes Mut hält sein Leiden aus, aber ein niedergeschlagenes Gemüt, wer kann das tragen?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 Des Verständigen Herz erwirbt sich Erkenntnis, und der Weisen Ohr strebt nach Erkenntnis.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 Das Geschenk, das einer giebt, macht ihm Raum und geleitet ihn vor die Großen.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 Recht hat der erste in seiner Streitsache; aber es kommt der andere und forscht ihn aus.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 Streitigkeiten macht das Los ein Ende und bringt Starke auseinander.
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 Ein Bruder, gegen den treulos gehandelt ward, leistet mehr Widerstand als eine feste Stadt, und solcher Streit hält hart wie eines Palastes Riegel.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 Von der Frucht seines Mundes sättigt sich eines Mannes Leib; mit dem Ertrage seiner Lippen wird er gesättigt.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 Tod und Leben steht in der Zunge Gewalt, und wer sie im Zaume hält, wird ihre Frucht genießen.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 Wer eine Ehefrau gefunden, hat etwas Köstliches gefunden und Wohlgefallen von Jahwe erlangt.
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
23 Flehentlich redet der Arme, aber der Reiche antwortet mit Härte.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 Viel Umgang bringt leicht Untergang; doch giebt's auch Freunde, anhänglicher als ein Bruder.
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.

< Sprueche 18 >