< Klagelieder 5 >

1 Gedenke, Jahwe, was uns widerfahren; schau her und sieh unsere Schmach!
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Unser Erbbesitz ist Fremden zugefallen, unsere Häuser Ausländern.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Wir sind Waisen geworden, vaterlos, unsere Mütter zu Witwen.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Unser Wasser trinken wir um Geld, unser Holz bekommen wir nur gegen Zahlung.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Unsere Verfolger sitzen uns auf dem Nacken; sind wir ermattet, gönnt man uns keine Ruhe.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Ägypten reichten wir die Hand, Assur, um satt zu werden.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 unsere Väter fehlten; sie sind nicht mehr, und wir tragen ihre Verschuldungen.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Knechte herrschen über uns; niemand entreißt uns ihrer Hand.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Mit Gefahr unseres Lebens holen wir unser Brot voller Angst vor dem Schwert und der Pest.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Unsere Haut ist geschwärzt wie ein Ofen, von den Gluten des Hungers.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Frauen in Zion haben sie geschändet, Jungfrauen in den Städten Judas.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Fürsten wurden durch ihre Hand gehenkt, der Vornehmen Ansehn für nichts geachtet.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Jünglinge nahmen sie zum Mahlen, und Knaben strauchelten unter der Last von Holz.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Verschwunden sind die Greise am Thor, das Saitenspiel der Jünglinge.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Geschwunden ist unseres Herzens Freude; in Klage ist unser Reigen verwandelt.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Die Krone ist uns vom Haupte gefallen: wehe uns, daß wir gesündigt haben!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Darüber ist unser Herz siech geworden, darob unsere Augen trübe,
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 über den Zionsberg, der verwüstet ist, auf dem sich Füchse tummeln.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Du, Jahwe, thronst auf ewig, dein Stuhl steht von Geschlecht zu Geschlecht.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Warum willst du uns für immer vergessen, uns lebenslang verlassen?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Bekehre uns zu dir, Jahwe, so kehren wir um; erneuere unsere Tage, wie vor Alters!
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 Oder hast du uns ganz verworfen, bist überaus auf uns erzürnt?
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

< Klagelieder 5 >